Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

Om forbudstilhengerne derfor hadde tatt tak i sine egne frykter (de som
ligger til grunn for deres antagelser og vurderinger) ville de sett at deres kritiske
sans var nedsløvet av et overdimensjonert fiendebilde, og derfra ville ikke veien
være lang til et nytt og mer reflektert ståsted. Men skremte mennesker har
ikke alltid like lett for å konfrontere sine frykter, og derfor tenderer de ofte i
stedet mot å forsøke å kontrollere omgivelsene sine, ettersom de ikke føler at
de har nok makt over seg selv i sitt eget liv.
Det er i dag lett å se hvor irrasjonell frykten bak de gamle fiendebildene
var. Og det er lett å se at den frykten som drev hvite til å forsvare raselovene,
først og fremst var en frykt som handlet om dem selv. For vi tolker omgivelsene
våre ut fra hvordan vi ser oss selv: og fordi folk følte seg små og usikre på sin
egen verdighet og rettmessighet som mennesker, følte de at de hadde et
behov for å være hevet over andre. Deres eget selvbilde var derfor truet av en
reell likestilling med de ”lavere” raser, ettersom dette truet deres egen
forståelse av dem selv.
Slik er det også i dag. Og hvordan folk som er usikre på seg selv overfører
sin frykt på omgivelsene, er spesielt lett å se på enkeltes frykt for homofile eller
muslimer: Vi tillegger den gruppering vi frykter en rekke egenskaper og
kvaliteter vi ser som nedrige (de er arrogante, promiskuøse, fiendtlige,
fanatiske, ugudelige, og så videre); vi gjør dette fordi vi automatisk definerer
oss selv i opposisjon til den gruppering vi velger å forakte; og vi velger å møte
denne gruppering med forakt i stedet for forståelse, fordi vi trenger noen å
definere oss i opposisjon til. Slik kan vi nemlig heve oss over våre omgivelser, og
se oss selv som verdt noe — ettersom vi i alle fall er bedre enn noen.
Det samme er også tilfellet med forbudet mot de illegale stoffene.
Forbudstilhengerne tror at disse stoffene truer samfunnsstoffet i en helt annen
grad enn dem vi har tillatt, og de tror at brukerne av disse stoffene utgjør en
trussel for samfunnet om vi ikke kriminaliserer rusmidlene deres. De tror, som
forbudstilhengere alltid tror, at det er forbudet som er limet som holder
samfunnet sammen, og at uten forbudet ville verden gå til hundene. Men
forbudsforkjempernes premisser følger alltid fryktens logikk, og uten denne
faller hele deres argumentasjonslogikk fra hverandre.
Det underliggende premisset for deres resonnement ligger som sagt i
troen på kontroll som nødvendig faktor i bevarelsen av et fritt samfunn, og i
280