Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

amerikanske banker, og implementert forbud mot våpeneksport (og en del
materiell) til Iran. Iran var derfor i en vanskelig posisjon: Irak truet med krig, og
amerikanerne sørget gjennom sine sanksjoner mot landet for at prestestyret
ikke fikk tak i våpen eller annet nødvendig utstyr til sitt forsvar.
Israel på sin side så Saddam som deres største sikkerhetspolitiske trussel,
og selv om de ikke hadde spesielt mye til overs for det nye regimet i Iran, så de
det som i sin interesse å hjelpe landet i kampen mot Saddam — deres felles
fiende. De var derfor interessert i en løsning på saken som gjorde det mulig for
dem å selge våpen til Iran, og ettersom Mossad og CIA mye er to sider av
samme sak, ble det gjennom uoffisielle kanaler tilrettelagt slik at våpensalget til
Iran løste seg. Bush-fraksjonen 446 i CIA var som sagt en sentral del av dette. Og
det som skjedde, var at de to maktfraksjonene som var uenig i Carters politikk,
slo seg sammen og gjorde felles sak for å forsyne Iran med våpen.
Seg i mellom hadde de noe forskjellige motiver for å gjøre det: Det var
selvfølgelig god butikk for krigsprofitørene, og slik sett nøt de begge godt av
våpenleveransene, men i tillegg til det var det for Bush-fraksjonen en annen
bonus; De fleste (men ikke alle) 447 i denne elitefraksjonen var republikanere, og
så i de hemmelige våpenleveransene de nå beredet veien for, en mulighet til å
gi Carter-administrasjonen et banesår innen det neste presidentvalget.
Det var derfor, for de involverte aktørene, både politiske og økonomiske
gevinster å hente i et samarbeid under bordet med det iranske prestestyret, og
i samråd med israelsk etterretning la israelerne og Bush-fraksjonen til rette for
flere hemmelige møter i Paris og Madrid med representanter for det iranske
regimet.
Disse møtene foregikk i perioden mars-oktober 1980, og resultatet ble en
avtale om at Iran skulle vente med å frigi gislene til etter at Reagan hadde
overtatt presidentskapet. I bytte mot denne ”tjenesten” lovte Bush-fraksjonen
at de skulle frigi pengene Iran hadde i amerikanske banker så snart de hadde
kontrollen i det hvite hus, samt også garanterte våpenleveranser til landet 448 ;
Disse leveransene skulle amerikanerne få fart i så snart Carter var ute av spill,
og i mellomtiden skulle Israel ta seg av våpensalget til Iran 449 .
Carter-administrasjonen på sin side drev intense forhandlinger om de
amerikanske gislene, og trodde det skulle løse seg før valget. Det skjedde som
227