Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

for cannabisforbrytelser, som steg fra 18 000 personer i 1965 til 188 000 fem år
senere 59 . Og i det faktum at 8000 fredsaktivister ble arrestert for det samme
under en demonstrasjon den 3. mai 1970. 60
Forbudstilhengerne på sin side liker selvfølgelig å fremstille det hele bak frem:
som om narkotikakrigen snarere oppsto som et presserende behov for å redde
ungdommen og samfunnsmoralen. Men bare rundt 3 prosent av velgerne så
narkotika som er et viktig samfunnsproblem i 1969 61 , og Nixons egne rådgivere
har siden snakket relativt fritt om de egentlige motivene bak krigen: John
Ehrlichman har innrømmet at de lot seg forføre av narkotikabekjempelsen fordi
det var et ”very sexy political issue.” Og Edward J. Epstein, en annen rådgiver,
skrev senere boken Agency of Fear om sin tid i Nixon-administrasjonen.
Forfatteren Joseph D. Douglass beskriver Epsteins syn på saken slik:
“Epstein, in his analysis of US anti-narcotics trafficking activities during the Nixon
Administration, was highly suspicious of the motivations of the bureaucracy and
senior-level officials. Following extensive research, he concluded that the drug issue
was typically used to build empires, garner political headlines in the news media, and
provide the rationale for the development of a national, White House directed police
force to be used for political tasks. No real interest in either understanding or
combating the drug and narcotics problem during the Nixon Administration’s war on
drugs was discovered by Epstein. Moreover, he added, high level officials involved in
the war on drugs had a prior history of using the drug problem for personal political
gain.” 62
Narkotikalovgivningens tidlige historie, som Epstein omtaler her, skal vi
komme tilbake til. Men det er her på sin plass å gjøre oppmerksom på et lite
kjent faktum, og det er at narkotikalovgivningen i det store og hele tok over
raselovenes funksjon i samfunnet, da de gikk ut på dato.
Det rasistiske aspektet ved lovgivningen er derfor helt reelt, og umulig å
se bort i fra om vi ønsker å forstå våre lederes forkjærlighet for
forbudsstrategien: Som raselovene var narkotikalovene et resultat av den
styrende klasses rasistiske holdninger, og motivert av ”behovet” for å holde de
lavere klasser nede; Det var først når raselovene ble for åpenbart skamløse til å
kunne forsvares, at lovgivningen som mer eller mindre eksplisitt skulle sikre
den sosiale kontroll i den styrende elitens favør, ble erstattet av
narkotikalovgivningen som implisitt hadde nøyaktig samme funksjon. Nixons
59