Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

important issues discussed and polices questioned informally by its staff, have been
taboo to discuss openly.”
Francisco E. Thoumi & Jorrit E.M. Kamminga. 155
Når det kommer til byråkratiets motstand mot forandring er en titt på FNs
narkotikapolitiske organer obligatorisk. De sentrale instansene i denne
sammenheng er The International Narcotics Control Board (INCB) som ble
etablert i 1968, samt The United Nations Office on Drugs and Crime (ONODC).
INCB er organisasjonen som er ansvarlig for å overse FNs krig mot narkotika og
enkeltstatenes implementering av narkotikakonvensjonene, mens UNODC er
det overordnede kontoret INCB er en del av.
Var det ikke for disse organisasjonenes virksomhet ville forbudslinjen for
lengst gitt tapt. De har brukt sin makt og innflytelse til å kvele all saklig debatt
rundt de narkotikapolitiske spørsmålene, og slått hardt ned på enkeltland som
truer deres fundamentalistiske tilnærmelse. Møtene de holder er hemmelige,
og ingenting av hva som skjer på dem blir publisert. Alt dette har de også blitt
rikelig kritisert for av organisasjoner og personer som er ruspolitisk engasjert i
fornyelsen. Peter Cohen sa for eksempel dette om dem da han var leder for
Amsterdams Drug Research Project:
“I can not stress enough the importance of the behaviour of large international bodies.
Up till now they acted as the divine global executioners of — mostly American
instigated — debilitating international treaties. Only when state representatives in the
working committees of these bodies are no longer selected from the blind and faithful,
can some of the real world enter these bureaucratic fortresses.
We do need some fresh air in these international bodies, otherwise nations that
simply ask questions and request data will have no chance. This means that
researchers intent on change in the drug control system will have to do the work, to
expose these bodies as Ivory Towers developing a stone-age ideology, ‘Prohibitionism,’
that has become a real material force. It not only kills thousands of people each year, it
has given birth to the largest criminal network the world has ever seen. But far more
serious is the possibility that Prohibitionism becomes a vehicle for fascism, as many
drug workers in the U.S. have pointed out to me.” 156
Som Cohen påpeker her, utgjør INCBs og UNODCs overlagte ignoranse en
trusssel mot verdens borgere. Utad gir de inntrykk av å være interessert i
debatt med sivile organisasjoner og andre som arbeider for en fornuftsbasert
96