Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

Signaleffektens manglende effekt, skyldes i første rekke det faktum at
ungdom ikke lenger har noen tillit til sine regjeringers autoritet på området.
Deres egne erfaringer med praksis, gjør det klart for dem at informasjonen de
mottar i skolen og gjennom andre statsautoriserte informasjonskampanjer er
verdiløs, ettersom regjeringens definisjoner av skade og farlighetsgrad er
preget av andre vurderinger enn hensynet til folkets beste. Det er derfor kun
den mest ignorante prosenten av befolkningen som lar sitt valg av rusmidler
påvirkes av regjeringenes klasseinndelingssystem. Resten av befolkningen er i
varierende grad klar over det usakelige grunnlaget vår narkotikapolitikk bygger
på, og følgelig skyter politikerne seg selv i foten for hver gang de trekker frem
dette argumentet i sine begrunnelser.
Dagens narkotikapolitikk er derfor ikke bare ødeleggende for brukere av
de illegale stoffene og for samfunnets mer generelle velbefinnende, men den
tar også sakte livet av vårt rettssystems troverdighet og folkets respekt for
politikerne og den politiske prosessen. Autoriteter beholder sin posisjon så
lenge de godtas som rollemodeller (og ikke fremstår som ignoranter eller
psykopater), og når vi fører en irrasjonell og menneskefientlig politikk — en
politikk som bare kan bestå på ignoranse og misvisende propaganda — er det
bare et spørsmål om tid før folk får nok av selvutnevnte autoriteter. Max
Hartstein:
“A large part of the confusion about drugs is fostered by the government’s varied
attitudes about different drugs. It is an inconsistent and illogical position to have the
worst, most harmful drugs legally sold and transported in public while non-addictive
and much less harmful drugs are illegal. Classifying non-addictive drugs with addictive
drugs and thereby assume that there is no difference between these two categories of
drugs creates the impression that the government doesn’t know what it is talking
about.” 38
Våre regjeringers forklaringsproblem bunner i deres blinde lojalitet til
singelkonvensjonen og forbudslinjen, for den er så fundamental at den ikke kan
forenes med en fornuftsbasert politikk på området. Som styresett ellers i
verden balanserer derfor Storbritannias regjering på en fin linje mellom det
beståendes forventninger til dem og hva folket tillater de å komme unna med,
40