Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

etween Amsterdam and Baltimore. Amsterdam, which has a population of about 700,000
had between 5,000 and 7,000 addicts, which yields a rate of between 714 and 1,000 hardcore
drug users per 100,000 population. Baltimore, with approximately the same population
at 737,000, had at least 45,000 addicts, or 6,105 addicts per 100,000 population. In 1991,
Amsterdam reported 20 residents dead from causes related to drug use, as compared to 269
reported in Baltimore.”
De oppsiktsvekkende forskjellene er en naturlig konsekvens av skadereduksjonstilnærmelsen
som Nederland fører og nulltoleranse-politikken i USA. Og som vi ser kan man
bare tape krigen mot narkotika jo hardere man kjemper den. Dette tydeliggjøres nok en
gang av fengselsstatistikkene. For mens politiet i Amsterdam går forsiktig frem overfor
brukerne, er de fritt vilt i Baltimore: I 2003 ble hver 6 borger i byen arrestert for
narkotikaforbrytelser (Peter Moskos, Take the Violence out of the Drug Trade, Baltimore Sun
3. august, 2004) og byen fengsler også en uforholdsmessig høy andel av den sorte
befolkningen sin. Av de 13 000 som ble fengslet i Baltimore for narkotikaforbrytelser i 1991,
var hele 11 000 sorte. Og i følge The Baltimore Evening Sun var 56 prosent av Baltimores
sorte menn mellom 18 og 35, på en hvilken som helst dag underlagt strafferettssystemet i
1991. (James P Gray, Why Our Drug Laws Have Failed And What We Can Do About It; A
Judical Indictment of the War on Drugs, (Temple University Press 2001) s 44.)
Dette er som vi ser gamle tall, men de har fortsatt å øke i omfang frem til i dag. — Og
som vi ser er det en dårlig skjult hemmelighet hvilken tilnærmelse til problemstillingen som
er mest hensiktsmessig.
152 Theodore Dalrymple, Romancing Opiates: Pharmalogical lies and the addiction
bureaucracy (Encounter Books 2008) s 11.
153 James P Gray, Why Our Drug Laws Have Failed And What We Can Do About It; A Judical
Indictment of the War on Drugs, (Temple University Press 2001) s 83.
154 Se ENCOD bulletin nr 47. Januar 2009. Finnes på www.encod.org.
155 Francisco E. Thoumi & Jorrit E.M. Kamminga The recent changes at UNODC and its role in
advancing and innovating anti-drug policies: Old Wine in New Cleaner Bottles?
156 Peter Cohen, Building upon the successes of Dutch drug policy.
157 Recalibrating the regime: The Need for a Human Rights-Based Approach to International
Drug Policy, Beckley Foundation Report 13. mars 2008. s 46.
158 “At the moment, UNODC is not able to do much about the power play of Major Donors,
as criticism could easily lead to funding shortage. Therefore, the current situation in which
the programme of UNODC is determined by the political interest of the Major Donors and
where there is little room to experiment with policies or programmes that are not approved
401