Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

Jeg kan jo også nevne at den tidligere innsatsgruppen (den som SIEDO
tok over for) ble nedlagt i 2003, etter at den ble vurdert som så korrupt at det
eneste forsvarlige var å legge den ned. Den omfattende korrupsjonen er sånn
sett et problem som aldri vil forsvinne av seg selv, og den eneste måten vi kan
løse problematikken på er ved å legalisere de illegale stoffene.
Dette vil våre ledere, av grunner som innen nå må være åpenbare, helst
slippe. For krigen mot narkotika er en krig mot befolkningen, i den forstand at
man under et strafferettslig regime utelukkende prioriterer dominanskreftenes
interesser over menneskehetens interesser; Og fordi verden så langt har blitt
styrt av krigsprofitører, tviholder våre ledere på narkotikagivningen fordi den i
denne sammenheng er det perfekte redskap for den sosiale kontroll. Det er
derfor våre politikere aldri har vært interessert i en kostnadseffektiv vurdering
av narkotikapolitikken. Og det er derfor de så langt, bokstavlig talt, har gått
over lik for å unngå at fornuftsbaserte motforestillinger får innpass i debatten.
For våre ledere anerkjenner bare fryktens logikk, og derfor er den eneste
løsningen de har — etter allerede å ha malt seg inn i et hjørne — og fortsette å
male: At de insisterer på en strategi som bare er egnet til å gjøre vondt verre
ser de bortfra, og derfor var det første Felipe Calderón gjorde etter å ha
overtatt presidentvervet i desember 2006, å sette hæren inn mot kartellene.
Dette var den eneste måten statsmakten visste å forsvare seg mot kartellenes
stadig økende innflytelse, men fire år senere er det ingenting som tyder på at
ting er i ferd med å bedre seg i Mexico. Tvert i mot, har en allerede kritisk
situasjon forværret seg drastisk, og landet er nå kastet ut i en tilstand av
borgerkrig uten klare fronter. Rundt 18 000 mennesker er så langt (per mars
2010) døde i denne krigen, som kun har avlet stadig mer hensynsløshet og
forvilelse siden den startet i 2006.
Plan Merida og Plan Colombia
Men meksikanerne kjemper ikke denne ulykkelige krigen alene. Calderon er en
av Latin Amerikas mest USA vennlige presidenter, og hans eskalering av krigen
skjedde i samråd med hans amerikanske venner. De er naturligvis bekymret for
den stadig forværrede tilstanden i nabolandet, og har godkjent $1,6 milliarder i
økonomisk støtte til Sentral Amerikas krig mot narkotika, fordelt over en tre års
254