Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

Som samfunn har vi vært så iherdige i å sortmale opiatene og
ynkeliggjøre brukerne, at det i dag er nær sagt umulig å fremstå som en
”vellykket” heroinbruker overfor omgivelsene. De fleste som i en eller annen
grad bruker heroin i dag, skjuler derfor vanen sin så godt de kan, mens de mest
frafalne og utkjørte gatebrukerne blir igjen som fokus for offentlighetens
forakt. Disse gatebrukerne blir i sin tur ”bevis” på at alt vi, i vår uvitenhet, tar
for gitt om heroinen og dens evne til å ruinere menneskers liv stemmer.
Forbudstilhengerne har derfor vanskelig for å forstå at heroinmisbruk (på
lik linje med andre typer misbruk) er et symptom og ikke i seg selv den
underliggende årsak til den opiatavhengiges problemer. De tror for eksempel at
narkotika forårsaker kriminalitet, mens det i realiteten er mer korrekt å se
narkotikabruk som et symptom på mistrivsel (og mistrivsel resulterer, som vi
vet, ofte i antisosial utagering). Det er dette som er grunnen til at forholdsvis
mange kriminelle benytter seg av rusmidler — for det er ikke slik at de blir
kriminelle på grunn av rusmidlene de putter i seg.
Hvor plaget et samfunn vil være av problembruk avhenger derfor av helt
andre faktorer enn i hvilken grad de enkelte stoffene er kriminalisert eller ikke.
Vi ser dette faktum gjenspeile seg i de forskjellige brukermønsterne
rundt om i verden, for kulturer som har en annen forståelse av de illegale
stoffene enn oss, er ikke i samme grad som oss plaget av de uheldige
konsekvensene vi forbinder med dem. Dette er en naturlig konsekvens av at
sosiale og kulturelle faktorer spiller en langt større rolle enn kriminalpolitiske,
når det kommer til i hvilken grad den enkelte borger velger å ruse seg fra sans
og samling eller ikke. Og her i vesten ser man denne forskjellen gjenspeile seg i
det faktum at land med strenge ruspolitiske regimer ofte også er mer plaget av
rusbrukens konsekvenser. Dette kommer av at et hvert ruspolitisk regime
gjenspeiler graden av mellommenneskelig forståelse som er til stede i
samfunnet. Strenge ruspolitiske regimer et resultat av politiske prosesser som
prioriterer dominanskreftenes interesser heller enn folkets, og ettersom
befolkningsprosenten som misbruker rusmidler har langt mer med
livskvaliteten i landet å gjøre enn noe annet, vil slike destruktive politiske
tendenser også reflekteres i enkeltindividenes rusbruk.
Nederland og USAs forskjellige brukerstatistikker er i seg selv gode
eksempler på denne tendensen: USAs politiske system har de siste 50 årene i
stadig sterkere grad blitt overstyrt av selskapsinteressene, og disse kreftene har
120