Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

Noe måtte altså gjøres for å få forskningsbildet mest mulig under statlig
kontroll. Og for å motvirke den trenden som et uavhengig forskningsbilde
genererte, ble all rusforskning i USA, i 1974, underlagt regjeringens eget
forskningssenter, National Institute on Drug Abuse (NIDA). Dette resulterte i at
all cannabisforskning foretatt fra da av og frem til 2000-tallet, i det store og
hele var forskning som tok sikte på å sikre et udelt negativt fokus og
problembilde rundt planten. 67
Den regjeringskontrollerte forskningen
Robert DuPont var en viktig brikke oppi dette. Han var ikke bare direktør ved
NIDA fra 1973-78, men bidro også ved viktige anledninger med feilaktig
forskning som rettferdiggjorde forbudslinjen. Han anslo for eksempel i 1972,
som nestlederen i Special Action Office for Drug Abuse (en forgjenger til
ONDCP), at opiatavhengige stjal verdier for omtrent 6.3 milliarder i året. Dette
var ved nærmere øyesyn et kunstig oppblåst tall, for det var nesten fem ganger
høyere enn den samlede summen av alt som ble stjålet i USA dette året (med
unntak av biltyverier og svindler, noe narkomane vanligvis ikke driver med). 68
Men DuPont hadde på denne tiden en investert interesse i metadonbehandling,
og denne overdrivelsen tjente hans sak bra.
Foruten det, var han også helt sentral bak forskningen som tilsa at
narkotikabruk forårsaker kriminalitet. Denne ideen er det intellektuelle alibiet
til forbudstilhengerne, for uten en definert sammenheng mellom de to, ville
krigen mot narkotika falle på sin egen urimelighet. Det har derfor vært av
overordnet viktighet for forbudsforkjemperne å ha denne forbindelsen på plass
— uansett hvor imaginær den var.
Robert DuPont gjorde grovarbeidet i forhold til dette i 1968, som
rådgiver til D.C. Department of Corrections: De var en av de mest
innflytelsesrike aktørene i fengselsindustrien, og mens han var her og studerte
de innsatte, satte DuPont sammen en rapport som konkluderte med at: ”the
addict poses a very real threat to property as well as to persons in the
community.” Denne konklusjonen var det ikke vitenskapelig belegg for, men
ettersom den var en forutsetning for Nixons krig mot narkotika, ble den varmt
mottatt av Nixon 69 .
62