Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

de siste 50 år; Vi har sett hvilken misére narkotikaforbudet påfører samfunnet,
og dens korrumperende effekt er vedvarende.
Vi skal nå ta en videre titt på narkotikaforbudets funksjon og konsekvens
for Mexico og Colombia, for å se hvor ille det en dag vil bli også her om vi ikke
snur i tide. For det finnes ingen annen vei ut av det uføret narkotikaforbudet
har ført verden ut i enn å avkriminalisere de illegale stoffene, og å få dem inn i
en legal sfære.
Mexicos krig mot narkotika
Mexico er i dag et land som er gjennomkorrumpert av narkotikaøkonomien Ⅹ .
En viktig grunn til det er landets beliggenhet som bindeledd mellom Latin
Amerika og USA, som har gjort landet til et viktig transitt-land for
narkotikakartellene. Dette har gitt de meksikanske kartellene en stadig sterkere
innflytelse etter at Medellin- og Cali-kartellene mistet sine overordnede
posisjoner på 1990-tallet; de kontrollerer ikke bare rundt 70 prosent av
narkotikaen som ankommer USA, men er til stede i de aller fleste amerikanske
byer og og overstyrer markedet der.
Man regner med at de meksikanske kartellene tjener minst $23
milliarder årlig på narkotikasalg til USA, og de enorme summene som er
involvert er ikke bare kilde til en stadig akselerende spiral av vold og
blodsutgytelser, men de gjør det også mulig å kjøpe de fleste offentlige
tjenestemenn.
Det meksikanske politiet har derfor lenge hatt rykte på seg for å være en
gjennomkorrupt størrelse, og i 1996 tok hæren over mye av ansvaret for
narkotikabekjempelsen etter at president Ernesto Zedillo mente at politiet var
for korrupt til å kjempe krigen alene. Dette har igjen kun økt problemet med
korrupsjon i hæren, for ingen etat i Mexico er uberørt av narkotikaøkonomiens
korrumperende kraft. Eksemplene er så mange at det er umulig å gi et
utfyllende bilde av dem her. Men at korrupsjonen når til toppen ser vi på det
faktum at Jesus Gutierrez Rebollo, lederen for all narkotikabekjempelse i
Ⅹ Igjen: når jeg sier gjennomkorrumpert, mener jeg selvfølgelig ikke at hver eneste borger
overlagt tar del i den destruktive syklusen. Det holder at man har med et apparat å gjøre
som ikke evner å prioritere menneskehetens interesser, eller er i stand til å legge til rette for
en konstruktiv utvikling.
252