Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

standards, including human rights. In practice, this means that farmers’ rights to
development and sustainable livelihood are non-negotiable and that all measures related to
crop eradication must address poverty reduction and the overall improvement in the
socio-economic situation of small-farmer households. Any eradication measures must be
properly sequenced in the context of people-centred, sustainable alternative livelihood
development.”Fra CND (Commission on Narcotic Drugs) sitt 53 årlige møte(mars 2010).
Funnet på http://www.humanrightsanddrugs.org/wp-content/uploads/2010/03UNODC-
Human-Rights-Conference-Paper.pdf
Våre politikeres forbrytelse mot folket kommer i tillegg spesielt klart frem når vi ser på
kriminaliseringen av hamp. Vi har sett at legalisering av hamp i dag er nær sagt en
forutsetning for en bærekraftig utvikling; planten kan hjelpe til å erstatte oljen som
energiressurs, og dens allsidige bruksområder vil muliggjøre forbedringer og fremskritt som
ikke lenger kan la vente på seg (se The Report Cannabis: The facts, human rights and the law
av Kenn og Joanna D´oudney s 27-60).
Våre politikeres ignoranse på dette området er så uheldig for samfunnsstoffets del, at
det i seg er alt man trenger for å vise en kriminell ignoranse fra våre offentlige
tjenestemenns side, for ved å forby denne planten med utgangspunkt i cannabisforbudet,
har de vist hvor ekstremt likegyldige de er til løsninger som tilgodeser menneskeheten, og
hvor langt de er villige til å gå for å fastsette et lovverk som til gode ser de store selskapenes
interesser.
570 Erik Møse, Menneskerettigheter s 196
571 Jørgen Aall, Rettsstat og Menneskerettigheter s 153.
572 Ibids 175.
573 Forbudstilhengernes forsøk på å stemple cannabisrøyking som en samfunnsskadelig
aktivitet, og å forby det på dette grunnlaget, kan heller ikke tas alvorlig. Som vi har sett kan
man ikke gjøre dette med noen logisk konsistens uten å samtidig forby all annen rusbruk,
men også fenomener som overspising og andre usunne vaner, måtte tas med i regnestykket
og være straffbart ut i fra i hvilken grad aktiviteten ikke kunne sies å være optimal for
samfunnets felles beste.
Det finnes vel kanskje også enkelte offentlige tjenestemenn der ute som synes at
dette høres ut som en rimelig og god idé, men slik overdimensjonert regulering og kontroll
er ikke et oppegående samfunn verdig. Vi må bygge vårt samfunn på ideen om
enkeltindividets ukrenkelighet og ansvar for seg selv, og derfra innrømme borgerne så stor
grad av frihet som mulig. Dette er også de uttalte prinsippene vi som samfunn bekjenner oss
til. Men som vi vet er det i dag en institusjonalisert avstand mellom teori og praksis,
ettersom dagens verdensorden ivaretar de store selskapskreftenes interesser, og derfor er
539