Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

utformingen av rusvirkningen og for hvorvidt og hvordan avhengigheten viser seg. I
mange sammenhenger er troens makt større enn de biologiske påvirkningene. Troen
på rusvirkningens velsignelser — og på avmakt overfor ruslengsel — styrer i mange
sammenhenger rusatferden vel så mye som de faktisk tilførte molekylene. Mens
skremslene og forbudene gir beskjed om at stoffene i seg selv har dramatiske
egenskaper, vil det ikke sjelden være mer fruktbart i forebygging og behandling å legge
vekt på hvilke forventninger den enkelte har, og hvilken tro han eller hun har på sin
egen styrke.” 201
Dette forklarer igjen den store avstanden mellom de forskjellige
opiatavhengiges beretninger om hvor vanskelig de opplever det å slutte med
stoffet: Enkelte beskriver det som en uliderlig prosess de ikke har noen
forutsetninger for å klare å gjennomføre (i alle fall ikke én gang til), mens andre
beskriver avvenningsprosessen som langt mindre dramatisk; som noe de fra tid
til annen går helt frivillig igjennom, slik at de kan moderere sitt heroin inntak og
få mer ut av mindre doseringer.
De opiatavhengiges beretninger selv spriker på dette området nok (noen
beskriver abstinens-symptomene som en skjebne verre enn døden, mens andre
sammenligner dem med en kraftig influensa) til å tydeliggjøre hvordan
woodoo-farmakologien og statens propagandakampanjer virker mot sin
hensikt, i det de skaper forestillinger i folks hode som gjør det lett for brukerne
å føle seg underordnet heroinens makt og godta sin rolle som slaver av
heroinen. NIDAs direktør, Charles Schuster, sa det slik i 1989: ”We have been
so effective in warning the medical establishment and the public in general
about the inappropriate use of opiates that we have endowed these drugs with
a mysterious power to enslave that is overrated.” 202
Som denne fotnoten viser (om heroin og brukermønstre) 203 , finnes det
mange eksempler på folk som bruker opiater på en balansert måte, og som selv
mener de har et konstruktivt forhold til rusmidlene. Theodore Dalrymple, en
fengselslege i 14 år bekrefter:
“That heroin does not ‘hook’ the patient as a gaff hooks a boat or a lasso entangles a
calf, as if the addict-to-be were but a moveable object and heroin an irresistible force,
is also proved by the fact that many people who take heroin take it intermittently,
much as people consume any other commodity, as and when they like. The Saturday
night indulgence of De Quincey is by no means uncommon, even when it comes to
heroin. The fact that people have been found who take heroin at very infrequent
114