Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

En annen åpenbar fordel med fokuset på symptomer er at oppmerksomheten
kan fjernes fra det reelle problembildet.
For offentlige tjenestemenn og andre maktmennesker, har det den
åpenbare fordel at i den grad de kan overbevise borgerne om at det er de
illegale stoffene som har skyld i verdens problemer, kan de frifinne seg selv. Det
er imidlertid en ansvarsfraskrivelse som hindrer en fornuftig tilnærmelse til
problembildet, og jo mer vi som samfunn godtar dette argumentet og logikken
bak, jo hardere vil de uheldige konsekvensene av narkotikalovgivningen også
ramme oss.
De som tror på lovgivningens rettmessighet ser seg jo ofte som soldater i
denne krigen. Men etter som den har pågått så lenge, og fruktene av
forbudsforkjempernes innsats har vist seg å gjøre vondt verre (uten at man
tillater seg å vurdere strategiens hensiktsmessighet i utgangspunktet), er det
ikke til å unngå at en viss frustrasjon sprer seg i forbudstilhengernes egne
rekker. Vi har allerede sett hvordan dette fungerer i USA, der de vanvittige
strafferammene kun har resultert i fremveksten av en politistat. Denne
utviklingen skyldes som vi har sett mye selskaps- og dominansinteressenes
innflytelse på den politiske prosessen. Men den må også delvis sees som et
produkt av presset forbudspolitikken fører med seg til å vinne krigen mot
narkotika. Norm Stamper, en politimann i 34 år:
“In declaring a war on drugs, we've declared war on our fellow citizens. War requires
‘hostiles’ — enemies we can demonize, fear and loathe. This unfortunate
categorization of millions of our citizens justifies treating them as dope fiends, less
than human. That grants political license to ban the exchange or purchase of clean
needles or to withhold methadone from heroin addicts motivated to kick the
addiction. President Bush has even said no to medical marijuana. Why would he want
to ‘coddle’ the enemy? Even if the enemy is a suffering AIDS or cancer patient for
whom marijuana promises palliative, if not therapeutic, powers.” 213
I tillegg til dette følger forbudet sin egen logikk ved byråkratiet som
opprettes med det formål å bekjempe problemet. En etat som opprettes, vil
nemlig aldri frivillig legge seg ned og dø; den vil i stedet avle tjenestemenn som
har en investert interesse i etatens velbefinnede, og som følgelig kjemper for
økte budsjetter og etatens overlevelse i konkurranse med andre etater. Som
samfunn må vi ha et ærlig forhold til disse tendensene, for vi ser ut fra dette
122