Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

for lov og rett forvitrer. For selv om mange systemtro borgerne gjør karriere på
sin ignoranse, finnes det også borgere der ute som mister lysten til å delta i
samfunnet på det beståendes premisser ettersom de, enten intellektuelt eller
intuitivt, forstår at det ikke er en verdig størrelse å ta del i 593 .
Den forakten for samfunnet som mange kriminelle føler, og som de
bruker til å legitimere sine handlinger for seg selv, ville med andre ord ikke
vært til stede i et samfunn som tok sine idealer alvorlig. Jeg har selv sett nok
fengsler fra innsiden til å vite hva jeg snakker om, og det er min påstand at vi
med stor fordel i det minste kunne halvert fangebeholdningen fengslene 594
våre. Det er jo intet mindre enn den sanne målestokken på oss som samfunn
hvor mange mennesker vi til enhver tid tillater oss å sperre inne, og slike
reformer har funnet sted før. Finland halverte for eksempel sin fangebefolkning
fra 1976 til 1990-tallet med stort hell, ettersom de ikke ville fremstå som en
sovjetstat 595 , og tiden er igjen overmoden for tilsvarende tiltak på en mer
omfattende basis.
Den uavhengige retten som skal vurdere narkotikalovgivningens
menneskerettsstridige funksjon og konsekvens, bør derfor også gå resten av
våre morallover nærmere etter i sømmene, og se om ikke det ikke er på tide
med et mer generelt forbud mot morallover — hvis da ikke staten på sin side
kan vise at de er nødvendige i et moderne samfunn.
Nye vinder og ny giv
Når vi her oppsummerer det hele, vil jeg avslutningsvis si at det er viktig i
denne prosessen å ikke dømme oss selv som samfunn for hardt. Vi kom alle inn
i en verden som var skjevt ute å kjøre lenge før vi fant vår plass i den, og skyld
er sånn sett ikke interessant å fordele. Vi bør heller se dette kommende
rettsoppgjøret som en seier for oss alle, for det er jo så absolutt også i
statsmaktens interesse — så vel som borgernes.
Når et oppgjør med narkotikalovgivningen skal gjøres, vil jeg i den
forbindelse minne om at våre offentlige tjenestemenn har vært utsatt for et
rimelig konstant press fra systemkraftens side, og at vi borgerne har vært en
like stor del av opprettholdelsen av det uheldige tilstandsbildet som dem. Det
bestående er av natur en rimelig komfortabel størrelse som helst vil slippe et
ubehagelig blikk på seg selv, og våre politikere har i praksis hatt vanskelig for å
315