Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

Vårt rettssystems fremste problem i dag er den iboende avstanden mellom
teori og praksis som det bygger på, og den juridiske tradisjonen som alltid har
sett bort fra den. Rettssystemet i dag forholder seg til utdaterte
rettsprinsipper; det er et redskap som først og fremst tjener maktens
interesser; og som håndhever lover det ikke er mulig å forsvare overfor
informerte borgere.
Dette var i tidligere tider ikke noe problem ettersom makten hadde et
slikt grep om folk at de sjelden forsto at de hadde med kriminelle og
menneskefiendtlige lover å gjøre (og ettersom de ikke visste å stille krav til sine
offentlige tjenestemenn). Det er likevel et problem som i dag bare blir mer og
mer presserende ettersom dissonansen mellom lov og rett, og rett og galt bare
blir tydeligere for fler og fler. Våre domstoler og våre styresett mister med det
en autoritet som er sårt tiltrengt, og folks manglende respekt for falske
autoriteter (det være seg lovene, eller de som opprettholder dem uten å kunne
snakke for seg) vil bare forsterke seg om vi som samfunn ikke aktivt tar tak i
problemstillingen.
Når vi nå uunngåelig må ta et oppgjør med narkotikalovgivningen, er det
i den forbindelse lurt å ta ett skritt videre, og se hva vi kan gjøre for å sørge for
at slike menneskefiendtlige lover ikke igjen blir nedtegnet i lovverket. Dette kan
synes som en noe uoverkommerlig og komplisert oppgave, men det er en langt
enklere sak enn mange skulle tro: Hva vi i denne sammenheng må gjøre er å
bygge vårt rettssystem på en ny juridisk grunnmur, som ikke lenger gjør det
mulig for jurister å tale politistatens sak.
Det kommende rettsoppgjøret bør derfor også gå den umoralske
juridiske tradisjonen jeg omtalte tidligere nærmere etter i sømmene, og ta et
oppgjør med all slik lovgivning som er et resultat av den. Dette inkluderer ikke
bare en nærmere titt på samtlige morallover (som prostitusjonsforbudet og
gamblingforbudet), og terrorlovgivningen. Men også sistnevnte lovers
utgangspunkt, terrorangrepene den 11. september 2001. For krigen mot terror
er en annen løgnaktig kampanje som også for lengst ville vært avblåst om det
ikke var for den samme ryggløse juridiske tradisjonens praksis. Som vi har sett
henger dens samfunnsmessige funksjon og konsekvens tett sammen med
narkotikalovgivningens, og derfor er et oppgjør med begge helt avgjørende for
våre staters troverdighet overfor folket.
310