Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

Og konvensjonen er på dette området rimelig klar, for som jussprofessor
Jørgen Aall i det videre også sier, er inngrepet konvensjonsstridig dersom det
ikke er egnet til å realisere formålet (inngrepet er da formålsløst); hvis formålet
som sådan ikke er tilstrekkelig tungtveiende; og/eller hvis formålet kan nås
med lempeligere midler 553 .
Alt dette er kriterier som taler imot narkotikalovgivningen. For det første
er det i dag, etter snart hundre års forbud og 60 års stadig mer intensivert
krigføring, klart for enhver som vil se at denne strategien ikke har hjulpet oss
noe nærmere dens målsetning. Den kontinuerlige eskaleringen av innsatsen i
krigen mot narkotika har kun forverret problembildet, og en kostnadseffektiv
vurdering av narkotikapolitikken vil vise med all nødvendig klarhet at den må
karakteriseres som mislykket på samtlige områder.
Vi vet i dag at vi ikke engang klarer å holde narkotika ute av fengslene våre med
dagens sikkerhetsnivå. Man må derfor spørre seg om hvilken type verden er
det man vil ha, og hva vi er villige til å forsake av idealer som toleranse,
åpenhet, frihet, og likhet for å få bukt med denne ”samfunnsplagen,” og for
endelig å skape det ”narkotikafrie samfunnsidealet.”
Det sier seg selv at det er en umulighet på alle måter, for prisen for å
lykkes i denne krigen er en vi som samfunn og individer uansett ikke kan leve
med. Det ville innebære et samfunn under en grad av kontroll som vi gjennom
historien aldri tidligere har sett maken til, og en slik despotisk orden ville være
så menneskefiendtlig — så uverdig å leve under, at folk i langt større grad enn i
dag ville se seg om etter et rusmiddel som de kunne søke tilflukt til.
Det er derfor åpenbart ikke en tilnærmelse til problemet som er mulig å
forsvare. Vi har også sett (og dette sier også Cannabistribunalet i Haag mer om)
at en helsepolitisk tilnærmelse er langt mer hensiktsmessig, og derfor at vi kan
ta i bruk langt mer lempeligere midler enn vi gjør med dagens strafferettslige
narkotikapolitiske tilnærmelse.
Det er ikke bare slik at vi i dag benytter oss av en totalt mislykket og
tilbakestående strategi i bekjempelsen av problemet, men som vi tidligere har
sett, er også utgangspunktet for vår strafferettslige narkotikapolitikk (det vil si
epidemiteorien som ble artikulert av Bejerot her hjemme) feil. Det var denne
teorien som legitimerte narkotikalovgivningen, og de hodeløse fullmaktene og
284