Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

legitimitet kun i kraft av å være til. Selv Nazistene hadde sitt rettssystem, og i denne
forbindelse er det et nærliggende poeng å ta lærdom av hva som skjedde her i landet
mellom 1940-45. Politiet den gang evnet dessverre ikke å se nærmere på det moralske
fundamentet i ordrene de mottok, og som en konsekvens av dette endte politiets
tjenestemenn opp som tannhjul i et maskineri som sendte 771 jøder i konsentrasjonsleirene.
Jeg beskylder selvfølgelig ingen steder her dagens tjenestemenn for overgrepene som ble
begått av etaten da. Jeg påpeker bare viktigheten av at etatens tjenestemenn forstår
konsekvensene av lovene de håndhever og er i stand til å se sin tjeneste i en større
samfunnsmessig kontekst, og derfor er det jeg nå oppfordrer dere til å ta personlig ansvar,
og se nærmere på mitt argument. Jeg regner nemlig med at situasjonen ganske enkelt
skyldes et manglende oversiktsbilde og utilstrekkelig konsekvensanalyse, og vil derfor i mitt
møte med systemet gjøre mitt for å informere hver systembrikke jeg møter på min vei, om
at dere i dag befinner dere i en situasjon som er langt mindre enn ideell for etatens
troverdighet overfor det norske folk.
Jeg har som nevnt full forståelse for at dette kan høres merkelig ut, og dere kan selvsagt
være så uenige dere bare vil i min påstand. Jeg har imidlertid overlevert dere en del videre
dokumentasjon som underbygger mitt argument, og uansett hva dere umiddelbart måtte
mene om det så er det en annen ting vi sikkert kan være enige om, og det er at det er av
overordnet viktighet at etaten fremstår som en anstendig størrelse overfor folket, og derfor
har dere i realiteten nå to valg:
Dere kan enten fortelle meg at jeg i det store og hele tar feil, for eksempel ved
å vise at slutningene mine er et resultat av antagelser som ikke holder mål,
eller andre logiske brister.
Eller dere kan ta den overleverte dokumentasjonen til etterretning og si: «Oj!
Dette visste vi ikke og dette må vi se nærmere på, for materialet du har
overlevert berører åpenbart ting av største viktighet for borgernes
velbefinnende og rettssikkerhet».
Dette er i all enkelthet de to valgene etaten nå sitter igjen med. Dere kan selvfølgelig også
forsøke å la makt gå for rett; fortsette å adlyde blinde autoriteter; late som ingenting er
skjedd, og håpe at ting fortsetter som før – eller blir bedre – av seg selv, men dere kan ikke i
et såkalt fornuftsbasert samfunn gjøre det uten samtidig å slå beina under etatens
troverdighet.
Jeg forstår at dette er en uvanlig forespørsel, men det er allikevel ikke et urimelig krav i et
såkalt moderne og fornuftsbasert samfunn. Makt er som vi vet ikke lenger lik rett; dere er
offentlige tjenestemenn, og vi borgere bør kunne forvente av etaten at den kan forsvare
326