Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

De ”tungtveiende samfunnsmessige hensyn” som staten bruker for å
påberope seg denne rett er altså ikke-eksisterende. Og forbudstilhengerne kan
derfor ikke begrunne kriminaliseringen av de illegale stoffene med deres rett til
å leve i et narkotikafritt samfunn, noe mer enn vegetarianere kan forlange at
resten av befolkningen skal slutte å spise kjøtt for å ivareta deres rett til å leve i
et kjøttfritt samfunn. Om begrepet ”frihet” skal ha noen mening, så må det
referere til graden av makt menneskene har over sine egne liv, og dette
innebærer først og fremst retten til å få være i fred fra urimelige statlige
inngrep.
SP artikkel 23
Det er også et prinsipp som menneskerettighetene bygger på og forsøker ivare
ta at den naturlige og grunnleggende samfunnsenhet er familien, og at denne
har krav på beskyttelse av staten (SP artikkel 23(1).
Dette er både et riktig og viktig samfunnsorganisatorisk utgangspunkt, og
også dette kan man bruke mot narkotikalovgivningen. Vi kan på forhånd tenke
oss forbudsforkjempernes motforestillinger, som vil være noe slik som at ”de
illegale rusmidlene utgjør en så farlig trussel for alle og enhver, at det er
statens forpliktelse å beskytte familien fra dem,” men vi vet innen nå nok om
deres argument til å vite at det er en bak frem tolkning av realitetene.
Deres argumentasjon følger denne logikk fordi de ser hvordan bruk av de
illegale rusmidlene kan ødelegge familier: De trekker ut fra dette faktum den
slutning at samfunnet må beskyttes fra disse rusmidlene for enhver pris, men
det er igjen slik at kriminaliseringen av stoffene representerer en langt større
tilleggsbyrde for samfunnet enn hva noen av de illegale rusmidlene i seg selv er
i stand til å gjøre.
Dette er i seg selv gode nok grunner for å tillegge artikkelen relevans. Men i
tillegg til det må vi ta med i regnestykket at narkotikalovgivningens reelle
funksjon og konsekvens i samfunnet er den motsatte av hva den utgir seg for å
være. Narkotikaforbudet fungerer i praksis som en mekanisme som river
familieenheten i filler, og det er i dag mer enn nok som tyder på at tilstrekkelig
mange av våre ledere er fornøyd med det slik, til at man snarere kan snu opp
302