Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

dag kun som følge av en seriekoblet ansvarsfraskrivelse fra våre offentlige
tjenestemenns side at den består 578 . De enorme mengder menneskelig lidelse
som lovgivningen genererer gjør at narkotikalovgivningen kan klassifiseres som
en av tidenes største forbrytelser mot menneskeheten, og det er i en slik
situasjon at nødrettsprinsippet gjør seg gjeldende.
For vi har alle moralske forpliktelser overfor hverandre, og i de to mest
sentrale menneskerettighetskonvensjonene, FNs konvensjon om økonomiske,
sosiale, og kulturelle rettigheter og FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter heter det innledningsvis at: ”det enkelte mennesket har plikt til å
arbeide for at de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, fremmes og
overholdes, idet det enkelte mennesket har forpliktelser overfor andre
mennesker og overfor det samfunn det tilhører.”
Dette innebærer at en borger ikke bare har adgang til, men også plikt til å
motsette seg destruktive samfunnsmekanismer, og til å gjøre sitt for å
konfrontere våre offentlige tjenestemenn med lover de ikke kan forsvare.
Det er for lengst klart at avisinnlegg eller andre samfunnsnyttige tiltak
ikke er tilstrekkelige virkemidler for å få våre politikere til å ta et oppgjør med
narkotikalovgivningens kriminelle natur. Men den enkelte borger skal likevel på
sin reise gjennom rettssystemet ha mulighet til å ta et oppgjør med kriminelle
lover, og vi skal nå se nærmere på hva konvensjonene sier om borgernes
prøvningsrett på loven, — og hvordan man som tiltalt for brudd på slik
lovgivning kan bruke sine rettigheter som tiltalt til et oppgjør med den.
Som vi så innledningsvis er det et grunnlovsfestet prinsipp at
menneskerettighetene står over all annen lovgivning, og at når lovgivningen er
uforenelig med menneskerettighetene så har menneskerettighetene forrang 579 .
Grunnlovens § 110 c fastslår at det påhviler statens myndigheter å respektere
og sikre menneskerettighetene, og det følger også av loven av 21. mai 1999
(menneskerettsloven) at EMK, SP, og ØMK med protokoller er inkorporert i
norsk rett.
Det juridiske rammeverket er som det bør være, helt klart, og for å
tydeliggjøre disse bestemmelsenes viktige prinsipielle posisjon og bakgrunn,
kan vi se nærmere på hva Møse sier om Grunnlovens § 110c:
”*B+estemmelsen har flere funksjoner: Den har en klar symbolfunksjon og gir et viktig
signal, nasjonalt og internasjonalt, om den store vekt som skal legges på
305