Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

grunnkjernen i mitt argument, eller konsekvensene av det, så skal jeg her bruke litt tid på
klarlegge tilstandsbildet, og mitt argument, ytterligere for deg:
Jeg forstår at mine påstander kan være ubehagelige å ta inn over seg, og jeg forstår også at
det er fort gjort å mistenke årsaks- og konsekvensanalysene til en som påstår at han lett kan
bevise at terrorangrepene den 11. september ble begått/lagt til rette for av USA selv. Jeg vil
allikevel forsikre deg om at det i dag helt fint er mulig, og om du lurer på hva jeg mener med
det, så er det bare å spørre meg, eller undersøke saken selv.
Jeg forstår også at det kan være lett for systemtro jurister å tro at det må være en eller
annen iboende svakhet ved argumentet mitt (i forhold til et moralsk forsvar overfor
narkotikalovene), ettersom disse lovene per i dag sees som en av de mer sentrale konsepter
i jussen; en av de mest udiskutable sannheter i politikken; og fordi forsvarerne av det
bestående omtaler disse lovene som en nødvendig forutsetning for en stabil samfunnsorden.
Det kan derfor kanskje unnskyldes at du og ditt kontor ser disse lovenes rettmessighet som
en selvfølge etter å ha håndhevet dem i et halvt århundre, og om det kan være vanskelig for
dere å forstå hva jeg mener med at det er en menneskerett å bruke ”narkotika”, så har det
muligens noe å gjøre med at begrepet i seg selv dessverre er bedre egnet til å forvirre, enn til
å klarlegge(for øvrig akkurat som med terrorbegrepet).
Mitt poeng er nemlig at narkotikabegrepet ikke er en selvskreven størrelse. Når man går
dette begrepet nærmere etter i sømmene, er det i det hele tatt ingen annen definerbar
størrelse ved det, enn at dette er hva vi kaller de rusmidlene som er forbudte. Det er nemlig
ingen fellesnevnere som skiller de illegale rusmidlene fra de vi har tillatt, og det er for
eksempel i dag ikke mulig å forsvare at Cannabis er et illegalt rusmiddel, mens alkohol er et
legalt rusmiddel.
Det er derfor et usaklig skille mellom de legale og illegale stoffene, ettersom dette skillet
ikke kan legitimeres sett ut fra verken et helsemessig eller fornuftsmessig ståsted. Det er
dette som er kjernen i mitt argument, selv om det kan være vanskelig å få øye på for en som
ikke har en oversikt over narkotikalovenes funksjon og konsekvens i samfunnet, og
problembildet knyttet til de enkelte stoffene. Og en slik usaklig forskjellsbehandling er i strid
med likhetsprinsippet (EMK art. 14/SP art. 26).
Dette likhetsprinsippet er tidligere ikke overført/brukt på det ruspolitiske området, men at
det ruspolitiske området ikke eksplisitt nevnes i artikkelen, har intet å si for denne
artikkelens anvendelighet. For som Erik Møse sier: ”I følge artikkel 14 skal
konvensjonsrettighetene sikres uten noen diskriminering på noe grunnlag, slik som (such as)
kjønn, rase, farve, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial
opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.
Ordlyden viser at oppregningen ikke er uttømmende. Enhver usaklig forskjellsbehandling
rammes, uansett grunnlag”. (Menneskerettigheter s. 97)
Dere kan heller ikke legitimere disse lovenes rettmessighet ut ifra det juridiske prinsipp som
innrømmer statens representanter relativt vide fullmakter når det kommer til tolkning av
344