Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

fremkaller igjen nådeløsheten i dem, og jo mindre kjærlighet de får fra sine omgivelser,
desto mindre har de selv å gi tilbake.
Junkier og soldater er derfor begge i svært destruktive livssituasjoner. Og begges
karriere starter vanligvis mens de er unge, og ennå ikke har rukket å etablere et solid
selvbilde. De utsettes for disse destruktive kreftene før de har modnet sine grenser for seg
selv (og før deres dømmekraft er ferdig utviklet) og de går i begge tilfeller i en felle (på grunn
av sin nysgjerrighet), som har konsekvenser for dem de ikke forstår omfanget av. Den ene
karrieren fordømmes av samfunnet på det sterkeste, mens den andre hylles med medaljer
og rangordninger, men felles for begge er at de utsettes for håpløse livsbetingelser som
daglig berøver dem en del av deres menneskelighet.
Jeg sier ikke her at det ikke finnes enestående mennesker blant soldater eller blant
junkier. Menneskelig storhet finner ofte sin vakreste utfoldelse på de steder du minst kan
tenke deg det, og det mangler ikke på fabelaktige menneskelige ressurser verken i militæret
eller på plata. Jeg sier bare at vi på begge områder utsetter mennesker for et psykologisk og
fysisk press som ikke kan unngå å prege dem som mennesker (mest sannsynlig uheldig), og
at vi i et oppegående samfunn bør gjøre hva vi kan for å fjerne slike menneskefiendtlige
vekstbetingelser for borgerne.
Det sier nemlig seg selv at i jo større grad vi militariserer samfunnet, jo mer må
menneskeverdet vike. Og det samme er tilfelle med krigen mot narkotika. For jo hardere vi
er villige til å kjempe denne krigen, desto hardere vil denne krigens konsekvenser også
ramme oss.
591 Det er jo også derfor våre sosiale strateger gjør hva de kan for å oppmuntre
fiendebildene, for ut i fra i hvilken grad folk godtar dem, er vi tilbøyelige til å innordne oss
politikerne som autoriteter, og en grad av sosial kontroll som vi ellers aldri ville akseptert.
Jeg har i denne boken vist hvordan narkotikalovgivningen er en ekstremt dårlig idé, og dens
manglende rettmessighet ville ikke lurt noen, om det ikke var for folks tro på narkotika som
et fiendebilde vi må beskyttes fra. Slik er det også med en del andre lover vi i dagens verden
tar for gitt og overlater til våre politikere å styre med som de vil, som for eksempel
prostitusjonslovene og gamblinglovene – og slik er det også med krigen mot terror. Om vi
ikke lot oss forvirre av fryktens logikk, ville vi sett denne kampanjen for hva den var for lenge
siden, men fortsatt er det i dag mange mennesker der ute som tror at vi trenger staten til å
beskytte oss mot den trusselen som terroren representerer. Folk som godtar denne logikken
— at vi i et moderne samfunn må oppgi noen av våre rettigheter og friheter for å kunne
bevare vår trygghet og ivaretakelsen av samfunnets sikkerhet — begår den samme tabben
som enhver som godtar en kur som er verre enn sykdommen, og de ser ikke at offentlige
tjenestemenn som argumenterer slik, utgjør en langt større trussel mot samfunnets
velbefinnende enn hva noen enkelt-terrorist kan gjøre.
547