Norsk-lappisk ordbog

Skj æ vt 594 Skjøns
Skjævt om nofjet, boasstot, værest
maidegen dubniit; 6, usstebmættoset,
(iivenlufen), se skjævt til uof/en, us-
stebmættoset gæccat guoimes bællai.
Skjævhed, s. 1, bodnjaiviiot ; 2,
skuccevuot; 2, boasstovuot; 4, værre-
vuot.
Skjæve^ v. 1, bodnjatet; 2, vid-
njotet; 3, skucotet; 4, væn330t, sælle
Munden paa iS^/Veue, skucotet, væn3-
30tet njaline.
Skjød, s. 1, asske, i Jordens
Skjød, ædnam askest; 2, gaska, føle
sig lykkelig i sin Families Skjød,
dovddat jecas oasala^^aii fulkides
gaskast! 3, If^gge Hændeme i Skjødet,
joavdelassan orrot; 4, i Lykkens
Skjød,huorTe oasse, dille, oases buorre
dille.
Sv. aske.
S kjø d, s. i, j oadk (^Forlængeise') ;
2, skafta, paa Seilet, sæt Skjødet
lidt nærmere Idd! bija dam skavla
dabelid! 3, borjasstielas; 4, hælbme,
paa Ikkeder.
Sv. 1, kaira; 2, gæ33eld; 3, helme.
Som har langt Skjød, helmai.
Skjøde, v.joadkket, skjøde Tømmen,
lavce joadkkct; skjøde et Seil,
1, borjas joadkket; 2, borjas ala skavla
bigjat. Skjødes, joadkkaset.
Sv. 1, jotket; 2, kecatet.
Skjødning, s. joadkkem; 2,
joadk.
Skjødebarn, s. rakkasamus
manua.
Skjødelyst, s. rakkasamus hallo,
balidus.
Skjødesløs, adj. 1, avirtæbme^
2, fuolatæbme, han er skjødesløs i
alt hvad han foretager sig, avir-
tæbme, fuolatæbme læ juokke dafhoi
maid son dakka; 3, irddemættos; 4,
irredevteb. Blive skjødesløs, l,avir-
tuvvut; 2, fuolaluvvut. Gjøre skjø-
desløs, i, avirtultet; 2, fuolatutt»
»
Sv. 1, skeutotebme; 2, morrotejie*,
3, hugsotebme; 4, slincos; 5, shues;
6, slimpo; 7, slibbro.
Skjødesløst, adv. 1, avirj-;
2, fuolales lakkai; 3, irddemættét;
4, sæt dokko lakkai.
Skjødesløshed, s. 1, avies-
vuot; 2, fuolatesvuot; 3, irddeifet-
tosvuot; 4, sæt dokko lakkaivucj
Skjøge, s. slæja. i
Sv. skeke.
Skjøn, ad), cabes, den skjme
Natur, cabba ilbme, aibmo. Cablset.
Cabesvuot, Skjønhedssands,
vuoda jierbme, fiello, dovddo
CiØS-
skjøn, skjønnere, cabbot, cabba let.
Gjøre skjøn, skjønnere, cabbasir let.
Sv. cabes. ("åbot. i
Skjøn, s. 1, arvvo, efter S'm^
arvo mield^arvvi, arvadus, sige 'ler
Skjøn, arvadusa mield cælkke; 2,
dovddo, jeff underkaster det 'din
Æresskjøn, dam bijam du giJie-
dovddo vuollai-, 3, smietto, eftepni jMlif
Skjøn, muo smieto mield.
Sv. 1, toivvom; 2, ussoten
likkom ; 4, jerbmostallem.
Skjønne, v. \, arvedel, Bniet
hegynder at skjønne, manna ar\'iis-
goatta; 2, fittit-, 3, smiettat; 4, (vd-
dat, skjønne paa f^elqferninger, or-
reviiodaid dovddat.
Sv. 1, toivot; 2, ussolet; Sjar-
vetet-, 4, tobdet. 1
Skjønnende, s. 1, arvedajne;
2, filtimj 3, smietlam; 4, dovdcj».
Skjønner, s. 1, arvedægj' 2,
'
fittijægje; fiettolas, fiedolas.
Skjøns, adv. se skjævt.
Skjøns forretning, s. i, ®r-
redam-; 2, arvvalam fidno.
'
Skjønsom, adj. 1, arvedy^;
2, fittijægje; fiettolas, fiedolal 3,
dovdolas. 1, fietlolaSlat; 2, d