«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 100 Rettslig sett er skillet mellom grunnlov og lov formelt: det bygger på reglene om hvordan disse typer av bestemmelser kan fastsettes eller endres. På samme måte som i de fleste andre land er det vanskeligere å endre vår grunnlov enn å endre vanlige lover. Dette innebærer at det politiske flertall som har det i sin makt å endre vanlige lover, likevel ikke har det fulle herredømme over rettsreglenes innhold. Det formelle utgangspunktet må nyanseres. Grovt sett kan to ulike typer av krav gjøre bestemmelser i Grunnloven vanskeligere å endre enn bestemmelser i vanlig lov. Den ene typen krever kvalifisert flertall. Den andre lager mekanismer for å forsinke beslutningsprosessen. Strengt tatt er det bare den første typen grenser som griper inn i den rett for flertallet til å fastlegge lovgivningens innhold som ellers gjelder. Men den som vil kreve at flertallets herredømme også skal gjelde på ethvert tidspunkt, må ta begge typer med blant avvikene fra de krav som gjelder ved ordinær lovbehandling. En tredje type av krav til grunnlovsvedtak gjør det nødvendig å trekke inn flere beslutningsarenaer enn ellers. Typeeksemplet er kravet etter § 88 i den danske grunnlov om folkeavstemning etter at Folketinget har vedtatt grunnlovsendring. For positivt vedtak er det tilstrekkelig med tilslutning fra flertallet av de som har avgitt stemme. Men dette gjelder bare hvis minst 40 % av de stemmeberettigede har stemt for. I praksis har dette gjort det langt vanskeligere å få til endring i grunnloven i Danmark enn i de andre nordiske land. I dette ligger en hovedårsak til at den danske grunnlov ikke har vært endret siden 1953. Reglene om endring i den norske grunnloven representerer en kombinasjon av slike teknikker. Forslag om grunnlovsendring må være fremsatt senest ett år før neste stortingsvalg, og innkomne forslag skal kunngjøres. Forslaget kan først tas opp til realitetsbehandling og votering i det storting som trer sammen etter valget; i dette ligger et potensiale for folkelig deltagelse i prosessen. 176 Ved voteringen kreves det 2/3 flertall for positivt vedtak om endring i grunnloven. Samlet gjør disse kravene det vanskeligere å få til endringer i grunnlov enn i vanlig lov. Men ulikheten skal ikke overdrives. I praksis blir vår grunnlov slett ikke endret så sjelden. 177 Og i alle fall vil grunnlovsendring kunne finne sted når den politiske vilje er så bred at skillet mellom 1/2 og 2/ 3 flertall lar seg overkomme. Når den politiske vilje har en viss bredde, er det slett ikke umulig å sikre seg støtte fra den sjettedel av stemmene som må slutte seg til det simple flertall for at vedtak om grunnlovsendring skal komme i stand. Og dersom den politiske vilje ikke er så bred, er systemets raison d'être nettopp at Grunnloven skal bli stående slik den er. Et system der grunnloven er vanskeligere å endre enn vanlig lov, innebærer at grunnlovsbestemmelser som ikke er rent deklaratoriske, setter visse grenser for den handlefrihet som ellers tilkommer det alminnelige politiske flertall. Det er først og fremst dette som vil kunne gjøre forslag om utvidet grunnlovsvern for ytringsfrihet omstridt. Men poenget med vern av ytringsfrihet gjennom Grunnloven ligger nettopp i dens funksjon som grense for handlefriheten til det lovgivningsdyktige 176.I praksis forekommer det nesten aldri at hvilende forslag om grunnlovsendringer utgjør noe viktig tema i debatten forut for stortingsvalg. Men dette skyldes nok for en del at Grunnloven bare sjelden blir endret på punkter som er egnet til å skape bred offentlig debatt. 177.Jfr. Eivind Smith: Kongen og masten. Om grunnlovens rolle i vår tid. Nytt Norsk Tidsskrift 1/1999 side 53 flg.
NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 101 flertall. Her må vi huske at ytringsfrihet i første rekke er frihet for upopulære ytringer. Ethvert flertall kan bli fristet til å forby ytringer som det selv misliker. Derfor bør vår tids politikere kunne se at de kan ha behov for mekanismer til beskyttelse mot dem selv – og iallfall mot flertall i fremtidige storting hvis sammensetning og ambisjoner vi ikke kjenner. Det grunnkrav til demokratiske samfunn om at dagens minoritet skal ha mulighet til å bli flertall, ivaretas best hvis mindretallet sikres rett til å fremsette ytringer som flertallet misliker. Grunnloven kan ikke gi noe absolutt rettsvern mot inngrep i ytringsfriheten i en ukjent fremtid. I norsk intern rett vil et flertall som er tilstrekkelig stort og venter lenge nok i siste instans kunne få det som det vil. Forsåvidt ligger vernet først og fremst i differansen mellom ordinær lovgivningsprosedyre og prosedyren for grunnlovsendring. I Norge er denne differansen ikke dramatisk. Men i tilfelle politisk uenighet om foreslåtte endringer vil skillet mellom simpelt (50 % pluss 1) og kvalifisert (2/3) flertall lett kunne bli avgjørende. Kravet om at forslag først kan vedtas etter neste valg gir en mulighet for ettertanke og modning som reglene om hvordan ordinær lovgivning skal vedtas, ikke er like godt egnet til å sikre. Reglene tar ikke bare sikte på å involvere det statsorgan (Stortinget) som skal treffe formelt vedtak, men skal også gi den mulighet for publisitet og debatt som følger av kravet om stortingsvalg mellom forslag og vedtak om grunnlovsendring. Og de er meget godt egnet til å plassere ansvaret for inngrep i de rettigheter som grunnlov beskytter, der de rettelig hører hjemme, nemlig i Stortinget. Av alle disse grunner er valget mellom grunnlov eller lov svært viktig i et prinsipielt perspektiv. Også i praksis kan dette valget ha stor betydning for rettsvernet for ytringsfrihet. Den praktiske betydning av vernet kommer likevel an på utformingen av grunnlovens bestemmelser. Skillet mellom «rettighet» og «deklarasjon» er særlig viktig. Det er ikke grunn til å ta kategorisk avstand fra bruk av Grunnloven for å målbære «et høytidelig og varig uttrykk for [prinsipper] som det … er oppnådd en betydelig enighet om»; 178 de klareste eksempler av denne typen finner vi som kjent i de relativt nye bestemmelser i Grl. §§ 110 flg. Men bestemmelser av denne typen gir svakt eller overhodet intet rettsvern i situasjoner der de aktuelle verdier eller prinsipper kommer under press. Hvis hensikten er å beskytte ytringsfriheten mot inngrep gjennom ordinær lovgivning, er altså ikke «proklamasjoner» i grunnlovs form tilstrekkelig. Regulering i grunnlov vil heller ikke være tilstrekkelig til å sikre ytringsfriheten et tilfredsstillende rettsvern. Det er også viktig å kjenne til mulighetene for å se dem håndhevet i praksis. Også her kan bestemmelsenes utforming ha stor betydning. Under ellers like forhold vil grunnlovens gjennomslagskraft være større jo mer skarpt og presist den er utformet. Omvendt vil skjønnsmessige ord og utrykk lett gi større rom for inngrep gjennom ordinær lovgivning. Betydningen av slike forhold henger igjen sammen med muligheten til å få konflikter om grunnlovsvernets omfang prøvet for uavhengige domstoler, og med den måte som grunnlovsbestemte grenser for lovgivernes handlefrihet blir tolket på. 178.Innst. S. nr. 147 (1987-88) om den såkalte «samerettsparagrafen».
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50: NOU 1999: 27 Kapittel 3 «Ytringsfr
Page 99: NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfr
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?