«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 216 tende ytringer er tillatt er langt mindre betenkelig enn et totalforbud. Det sentrale er at ytringene lovlig kan fremsettes og mottas, ikke at de kan framsettes over alt og hele tiden. 6.3.4.4 Grove voldsskildringer Strl. § 382 inneholder et forbud mot grove voldsskildringer i underholdningsøyemed i alle typer medier som kan formidle levende bilder. Det vil i dag i praksis særlig si film, videogram, fjernsynssendinger og dataspill. Forbudet rammer bl. a. utgivelse, spredning gjennom salg og utleie og offentlig framvisning. Kriteriet «underholdningsøyemed» gjør at voldsskildringer knyttet til f. eks. krigsreportasjer, vitenskap og historie ikke rammes. Kriteriet kan likevel skape vanskelige grensetilfeller – det kan ikke utelukkes at dokumentarisk vold kan bli brukt som underholdning. Forbudet omfatter ikke film eller videogram som er forhåndskontrollert og deretter godkjent av Statens filmtilsyn for framvisning og omsetning i næring. Forbudet er klart nok begrunnet i en antakelse om at det foreligger en sammenheng mellom vold i billedmediene og det faktiske omfanget av vold i samfunnet. Ut fra en slik sammenheng må fellesskapet ha rett til å innskrenke enkeltmenneskers klassiske ytringsfrihet og informasjonsfrihet for å beskytte seg mot vold. I Regjeringens handlingsplan mot vold i bildemedia , avgitt mars 1995, heter det bl. a. at det fremdeles råder «usikkerhet omkring forholdet mellom medievold og voldelig adferd. Ett er imidlertid sikkert: De barn og unge som vokser opp i et kulturelt sosialt fattig miljø, løper en større risiko for å bli preget av et omfattende konsum av medievold enn andre på samme alder» (side 9). Kommisjonen har ingen spesiell forutsetning for å vurdere den foreliggende forskningen om kausal sammenheng mellom voldsytringer og faktisk vold, og er heller ikke bedt om å ta stilling til dette. Etter å ha sett på noe av det tilgjengelige materiale framstår regjeringens konklusjon som fornuftig. Mer interessant blir det derfor å drøfte hvem som skal ha tvilsrisikoen – ytringsfriheten eller voldsfrykten? Bør man her anvende et føre var prinsipp og si at så lenge det ikke kan utelukkes at det er en sammenheng mellom voldsytringer og faktisk vold, er det legitimt å forby enkelte slike ytringer? Eller skal standpunktet være at ytringsfriheten ikke kan innskrenkes før det er langt sikrere at ytringene har den påståtte negative effekt? Bestemmelsen ble endret i 1998. 420 I Ot. prp nr. 78 (1996-97) som lå til grunn for endringene sier Kulturdepartementet (side 11, 1. spalte) følgende om sine forventninger til Ytringsfrihetskommisjonen: «Regjeringa foreslo i høyringsnotatet å ta ut kriteriet «i underholdningsøyemed». Høyringsinstansane er negative til dette, m.a. av omsyn til problema med avgrensing til nyhende- og aktualitetsprogram. Departementet reknar med at dette vil bli vurdert av Ytringsfridomskommisjonen. Departementet reknar med at dette også vil gjelde skildringar i enkeltbilete og teikneseriar, og gjer difor ikkje noko framlegg om regulering av slike skildringar no.» 420.Lov 1998/33. Viktigste endring var tilføyelsen av «eller lignende» som utvidet forbudet til alle typer medier med levende bilder.
NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 217 Kommisjonen finner det vanskelig å drøfte i detalj hvilken regulering som kan være nødvendig og mulig med hensyn til tegneserier og enkeltbilder. Vi har imidlertid sympati for at den eksisterende begrensingen knyttes opp til underholdningsøyemed. De rettslige grensene for ytringer i form av grove voldsskildringer må være i overensstemmelse med de alminnelige vilkårene for inngrep i ytringsfriheten, slik disse er formulert i vårt forslag til ny Grl. § 100, 2. ledd. Med henvisningen til underholdningsøyemed i strl. § 382 og henvisningene til begrunnelsene for ytringsfrihet i Grl. § 100 skulle forholdene ligge til rette for en fortsettelse av dagens praksis. Dagens forbud – i alle fall slik det per i dag praktiseres av Statens filmtilsyn – rammer i realiteten ganske lite. Vi står derfor ikke overfor et stort ytringsfrihetsproblem. Vurdert i forhold til informasjonsfriheten, er det grunn til å minne om at det skal foreligge meget gode grunner for å nekte voksne over 18 år («det myndige menneske», jf. "Autonomiprinsippet («Individets frie Meningsdannelse»)" i kap. 2.2.2) tilgang til ytringer. Slike prinsipielle betraktninger gjør seg i langt mindre grad gjeldende overfor et umyndig publikum – den konsumentgruppen som også antas å være mest utsatt for skadelig påvirkning. Vårt grunnlovsforslag tillater i 4. ledd aldersgrenser for konsum av voldsskildringer, herunder regler om kjøp og leie av videofilmer og dataspill, og regler om forbud mot å overlevere materiale med grove voldsskildringer til personer under 18 år, tilsvarende strl. § 211, 1. ledd bokstav c om overlevering av pornografisk materiale. 6.3.5 Taushetsplikt Det foreligger et klart behov for å pålegge mennesker i visse posisjoner en plikt til taushet. Dette kan gjelde personer i visse yrker, som leger, advokater, eller personer som arbeider innenfor offentlige eller private organisasjoner med materiale som kan være følsomt med hensyn til privatlivets fred, forretningshemmeligheter, rikets sikkerhet m. v. Grunnlaget for taushetsplikten kan variere, det vanligste vil være lov, instruks og arbeidsavtale. De som utfører tjeneste eller arbeid for forvaltningen er underlagt en generell taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Tausheten omfatter «noens personlige forhold» og visse opplysninger av konkurransemessig betydning. Strl. § 121 rammer brudd på all slags taushetsplikt som følge av noens «tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ». En taushetsplikt innebærer et inngrep i ytringsfriheten. Poenget med plikten er å hindre at visse opplysninger går videre, noe man kan å oppnå ved å gjøre visse ytringer ulovlige. Konflikt mellom taushetsplikt og klassisk ytringsfrihet oppstår når noen gjerne vil meddele seg, men blir hindret av sin taushetsplikt. Etter vårt forslag til ny Grl. § 100 vil vilkårene for gyldige inngrep i den enkeltes ytringsfrihet i form av taushetsplikt variere avhengige av hvilke følger som kan bli resultatet av eventuelle brudd på taushetsplikten. Der brudd på taushetsplikt kan gi rettslig ansvar, jf. bl. a. strl. § 121, vil taushetsplikten bare være i gyldig når vilkårene i forslagets 2. ledd er oppfylt. Annen taushetsplikt må oppfylle vilkårene i 3. ledd, jf. "Nærmere om 3. ledd" i kap. 10.3.4 og kap. "Forholdet mellom 2. og 3. ledd" i 10.3.5. I tillegg kommer at forslagets 5. ledd om informasjonskrav får direkte betydning for adgangen til å pålegge offentlig ansatte taushetsplikt, enten dette skjer ved lov, med hjem-
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 215: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?