«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 2 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 27
andre ut fra innhold og atter andre ut fra kontekst. Hovedpoenget må i alle tilfeller
være å holde dem opp mot de tre begrunnelser – sannhet, demokrati og
fri meningsdannelse. Reguleringer vil måtte ta hensyn til hvordan ytringene
står seg i forhold til disse begrunnelser. Til slutt vil vi også si litt om viktigheten
av å rette oppmerksomhet mot resepsjon og taushet i forhold til reguleringer
av ytringsfriheten. Det vil si betydningen av hvordan ytringer oppfattes
og av hva som ikke ytres eller som det ikke informeres om.
2.3.1 Verbale versus ikke-verbale ytringer
Vi så hvordan det kan være en sammenheng mellom typen av ytring og det
vern en ytring har krav på. Politiske ytringer får således et særlig sterkt vern
ut fra de universalistiske begrunnelser. Regulering av ytringer vil også på
annen måte måtte variere etter type av ytring.
En ytring kan defineres som formidling av informasjoner eller ideer
(meninger). En ytring trenger ikke være verbal. Bilder, herunder levende
bilder, er en alminnelig form for ytring som i flere land er underlagt strengere
restriksjoner enn det trykte ord. Man har antatt at levende bilder kan ha en
sterkere virkning enn verbale ytringer, og at skadelige konsekvenser ved misbruk
derfor ville være større. Hva vi kan kalle ikke-verbale, fysiske handlinger
er også ytringer, noe et begrep som «kroppsspråk» viser. Man kan ytre seg
ved fysisk tilstedeværelse, f. eks. i en demonstrasjon, ved måten man går kledt
på, eller ved bruk av andre typer symboler, som binders i knapphullet slik vi
så eksempel på under siste krig.
Voldshandlinger kan også karakteriseres som en form for ytring. Det er
således verdt å merke seg at man i det gamle samfunn ikke skilte så klart mellom
fysisk vold og verbal vold som vi i dag gjør i ytringsfrihetens navn. På den
tid ville man rimeligvis sett med skepsis på vår tendens til å skille mellom det
å påføre en annen fysisk smerte og det å påføre vedkommende psykisk smerte
ved talehandling. Begge deler ville kanskje først og fremst bli sett på som
ærekrenkelse. 27 Idag tenker vi normalt ikke på fysisk vold som ytring. Voldshandlinger
vil ikke ha noen beskyttelse som ytring. Det må altså understrekes
at institusjonaliseringen av ytringsfriheten er basert på et klart skille
mellom tale og handling som fører til materiell eller fysisk skade.
2.3.2 Ytringer i det offentlige rom versus ytringer i det private rom
Like viktig som skillet mellom tale og handling, er skillet mellom offentlige og
private ytringer. Første punktum i den gamle § 100 i Grunnloven sier at
«Trykkefrihed bør finde Sted». Det den sier er at det ikke skal være forhåndssensurved
offentliggjøring av ytringer. Det er altså ytringer i det offentlige rom
oppmerksomheten er rettet mot. Den gang var det stort sett bare en måte å
offentliggjøre ytringer på, nemlig ved å sette dem på trykk. 28 Den teknologiske
utvikling har gjort at det i dag er flere måter å offentliggjøre ytringer på.
27. Også idag kan det være miljøer som «kommuniserer» ved vold der andre miljøer bruker
verbale eller symbolske ytringer. Det berettes fra en rettssak der en ungdom var blitt
skallet ned med betydelig skade til følge at den forulempede beskrev alvoret i forulempningen
ved å henvise til at det var «som å bli spyttet på». Den fysiske skade var altså
underordnet ærekrenkelsen.
28. Det var også andre måter å «offentliggjøre» på, f. eks. muntlig fra prekestolen eller ved
spredning av avskrifter o. l.