«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 5 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 113
noen grunn til å endre. Det kan naturligvis diskuteres om det ville være hensiktsmessig
med en mer omfattende grunnlovsfesting av informasjonsplikten
etter tema eller område, ved f. eks. at også informasjoner om helsemessige
forhold ble tatt inn i Grunnloven (kfr. "Informasjonsplikt" i kap. 5.4.2). Kommisjonen
har ikke funnet grunn til å foreslå dette. (Den vil dog påpeke at siste ledd
i den foreslåtte nye grunnlovsparagraf 100 om plikten til å legge forholdene til
rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, dekker en almen informasjonsplikt,
kfr. "Infrastrukturkrav" i kap. 5.3, "Informasjonsplikt" i kap. 5.4.2 og kap.
"Nærmere om 6. ledd" i 10.3.8).
Det er grunn til å påpeke at den norske Grunnlov ikke har en alminnelig
bestemmelse om privatlivets fred ut over § 102s forbud mot «Hus-Inkvisitioner».
En slik almen bestemmelse finner vi i flere grunnlover, blant annet i
den danske grunnlovs § 72 og i EMK art. 8. Disse paragrafer gir en ekstra
beskyttelse for ytringsfriheten i privatsfæren i forhold til den offentlige sfære.
I norsk rett er dette et noe uklart område (kfr. "Privatlivets fred" i kap. 6.2.2).
Ytringsfrihetskommisjonen er av den oppfatning at det beste ville vært om den
norske Grunnlov hadde hatt en paragraf om privatlivets fred. Med en slik paragraf
ville forslaget til ny § 100 kunnet ha en noe annen utforming. Det fjerde
ledd i kommisjonens forslag til grunnlovsparagraf, som gjelder forbudet mot
forhåndssensur, kunne da vært begrenset til forbud mot forhåndssensur ved
offentliggjøring, og det unntak fra forbud som går på brevsensur i anstalter,
kunne vært sløyfet i denne paragraf. Privatlivets fred omfatter langt mer enn
bare ytringsfrihet. Et forslag til en egen grunnlovsparagraf om privatlivets fred
ville krevet en egen utredning og gått ut over kommisjonens mandat. Kommisjonen
har derfor begrenset seg til å legge forslaget om forbud mot forhåndssensur
av private ytringer, med tilhørende unntak, inn i ytringsfrihetsparagrafen.
5.3 Infrastrukturkrav
I det følgende skal vi gå fra grunnlovsnivå til lovsnivå. I første omgang skal vi
se på det positive rettslige vern om ytringsfriheten (inkludert informasjonsfrihet)
som finnes på dette nivå.
Det infrastrukturkrav som det er henvist til flere steder ovenfor, har fått
sitt uttrykk i den foreslåtte grunnlovsparagrafs siste punktum. Det har vært
maktpåliggende for kommisjonen å få understreket viktigheten for ytringsfriheten
av hele det brede institusjonelle arrangement som favner fra skolevesenet
via biblioteker, universiteter og høyskoler, forlagene, mediene, momssystemet,
økonomiske støtteordninger m.m. De rettslige reguleringer som
går direkte på ytringsfriheten er en relativt liten del av hele dette arrangement.
Det offentliges oppgave i sammenheng med dette infrastrukturkrav er imidlertid
omfattende. Denne oppgave omfatter vesentlige deler av kulturpolitikken
gjennom bevilgninger og støtteordninger. Det innebærer videre at de
rettslige reguleringer i bredere forstand, det vil si de lover som regulerer de
nevnte institusjoner, og som dermed mer indirekte er relevante for ytringsfriheten,
er omfattende. Det gjelder lovregler som pålegger det offentlige plikter
som positivt er med på å verne ytringsfriheten ved at de forplikter det
offentlige til å opprette og styrke det offentlige rom og den offentlige samtale.
Det viktigste positive vern om ytringsfriheten på lovsnivå ligger her og er altså
av indirekte art.