«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 316
«an interest in avoiding disclosure of personal matter». 618 I tråd med denne
definisjonen har US Supreme Court anerkjent det offentliges myndighet til å
begrense innsamlingen og spredningen av informasjon om et individ. Imidlertid
må midler for å beskytte menneskers privatliv ikke begrense pressens
rett til å formidle, og publikums rett til å motta, informasjon av offentlig interesse.
619
US Supreme Court har uttalt at pornografi, eller «obscenity», ligger utenfor
beskyttelsen i First Amendment. Domstolene har imidlertid definert
«obscenity» på en måte som gjør håndhevelsen av forbudet vanskelig. Materialet
må skildre seksuell adferd, må være utført på en åpenbart krenkende måte
for å vekke seksuell lyst hos den adresserte gruppen, og materialet må være
uten seriøs litterær, artistisk, politisk eller vitenskapelig verdi. 620
Hvis ytringen ikke er «obscene» etter ovennevnte definisjon, kan den ikke
forbys, men visse reguleringer av tid og sted for ikke-obskøne, men moralsk
krenkende ytringer kan imidlertid finne sted. For annen såkalt «offensive
speech» har domstolen uttalt at statens sterke interesse i å beskytte barns
velferd tillater forbud mot produksjon, distribusjon og besittelse av barnepornografi.
I tråd med at ytringer ikke kan straffes kun fordi samfunnet er uenig i eller
føler seg krenket av den ideen ytringen formidler er forbud mot blasfemi ikke
forenlig med First Amendment. Nesten alle ytringer som angivelig svekker
den offentlige moral kan kun begrenses hvis de innebærer en klar og aktuell
fare for å forvolde en konkret skade.
US Supreme Court har lenge tolket First Amendment slik at bestemmelsen,
med unntak av i helt begrensede tilfeller, også beskytter hatefulle
ytringer. På dette området skiller USA seg klart fra en rekke europeiske
stater. Rasistiske utsagn møter ikke andre begrensninger enn de som gjelder
for andre ytringer, dvs. de er ulovlige bare når ytringene kan føre til «imminent
lawless action». 621
I denne forbindelse bør også nevnes læren om såkalte «fighting words»,
dvs. ord som skader direkte eller umiddelbart fører til oppstand («words
which by their very utterance inflict injury or tend to incite an immediate
breach of the peace»). 622 Denne type ytringer er ikke beskyttet. I en omtalt
sak fra Chicago ble det fastslått at medlemmene av et nasjonalsosialistisk parti
hadde rett til å bære uniformer med hakekors under en demonstrasjon gjennom
en jødisk bydel. Kommunikasjonen som lå i hakekorset ble ikke ansett
som så direkte provoserende at det ville føre til en voldelig reaksjon fra tilskuerne,
gitt at politiet tok sitt ansvar for å forebygge uro på alvor. 623
Som nevnt godtas også her regler for vern av et uforberedt publikum, dvs.
regler om tid og sted som skal hindre at folk blir eksponert for hatefulle
ytringer i situasjoner der man ikke hadde grunn til å vente dette eller har
grunn til å motsette seg dette, som i hjemmet.
Fram til 1975 var det antatt at reklame og annen form for kommunikasjon
med det formål å foreslå en kommersiell økonomisk transaksjon ikke var
beskyttet av First Amendment. I 1975 uttalte imidlertid US Supreme Court at
kommersiell reklame nyter en kvalifisert beskyttelse, som innebærer at en
618.Whalen v Roe, 1977.
619.Det er fire former for «privacy-torts» – intrusion, false light, disclosure, appropriation.
620.Miller v California, 1973.
621.Dette ble uttalt i Brandenburg v Ohio i 1969 og doktrinen har konstitusjonell status.
622.Sitat fra Chaplinsky v New Hampshire, 1942.
623.Skokie v National Socialist Party, 1978.