«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 291
såkalt «brutal» film. 551 Dette synes umiddelbart å stemme dårlig med
grunnlovens ordlyd om forbud mot forhåndssensur.
3. ledd angir de begrensninger som kan gjøres i ytringsfriheten, m.a.o. på
hvilke områder etterfølgende ansvar kan ilegges. De legitime formål som er
nevnt er: alminnelig ro og orden, rikets sikkerhet, beskyttelse av helse eller
moral og beskyttelse av andres rettigheter og omdømme. Begrensningene må
være nødvendige og i samsvar med demokratiske tradisjoner. 3. ledd har store
likhetstrekk med EMK art. 10. I forbindelse med utarbeidelsen av grunnlovsforslaget
fremla den parlamentariske grunnlovsnemnden (hvor de politiske partiene
på Alltinget var representert) et forslag som ikke inneholdt vilkåret om at
begrensningene måtte være «nødvendige og i samsvar med demokratiske
tradisjoner». På bakgrunn av vidtgående kritikk fra organisasjoner og enkeltpersoner
ble teksten endret. De fleste kritikerne av forslaget ville ha inn en
betingelse om «nødvendig i et demokratisk samfunn». Alltinget vedtok som et
kompromiss passusen om «nødvendig og i samsvar med demokratiske tradisjoner».
Island har inkorporert EMK ved lov 1994/62.
Offentlighetsprinsippet (informasjonskravet) er ikke regulert i
grunnloven, men i 1996 fikk Island sin første lov om offentlighet i forvaltningen.
Loven trådte i kraft 1 januar 1997 og forplikter myndighetene til å gi innsyn
etter begjæring i dokumenter som angår en bestemt sak, med mindre det
er hjemmel for å gjøre unntak.
Innsynsretten kan begrenses f. eks. av hensyn til private interesser (Ioffl.
§ 5) og av hensyn til visse offentlige interesser, slik som rikets sikkerhet, forholdet
til fremmede makter eller mellomfolkelige institusjoner, det offentliges
forretningsvirksomhet og effektiviteten av planlagte statlige eller kommunale
foranstaltninger eller undersøkelser (Ioffl. § 6). Det er adgang for forvaltningen
til å gi innsyn i et videre omfang enn det som følger av loven, med mindre
annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Avslag på begjæring om innsyn kan
påklages til en ankenemnd, som er et uavhengig organ. Det er ikke noe forbud
mot politisk reklame i islandsk kringkasting.
Island fikk i 1986 en ny kringkastingslov som brøt totalt med den tidligere
tradisjonen med monopol for det statlige kringkastingsselskapet RUV. Loven
innebærer at det er tillatt for alle å etablere en radio eller TV-stasjon så lenge
det er frekvenser nok. Det ble nedsatt et uavhengig organ som har ansvaret
for konsesjoner til private og kommersielle kanaler. Med unntak av ett tilfelle
har styret ikke foretatt noe nærmere undersøkelser av kandidater som ønsker
konsesjon. Unntaket gjaldt et mislykket forsøk fra organet på å hindre at konsesjonene
til to uavhengige og konkurrerende TV-stasjoner kom i hendene på
den samme eier. Ved siden av RUV er det i dag to private TV-kanaler av en viss
størrelse (med samme eier). Den statlige kanalen RUV har enerett til å motta
lisensmidler. Et særtrekk ved kringkastingssystemet på Island er imidlertid at
også RUV sender reklame.
Et annet særtrekk ved kringkasting på Island er den lille andelen av egenproduserte
programmer.
Det pågår i dag en debatt på Island om eierskap i kringkasting. Det er særlig
posisjonen til det statlige eide RUV som den politiske høyresiden ønsker å
endre. Det er bl. a. fremmet forslag om å trekke tilbake selskapets rett til reklameinntekter.
Et annet forslag er å fjerne lisensen og gjøre stasjonen om til
551.Se lov av 7. mars 1995 om filmfremvisning og forbud mot brutal film (Lög um sko[eth
]un kvikmynda og bann vi[eth ] ofbeldiskvikmyndum).