«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 336 til at viktige – og sanne – opplysninger ikke offentliggjøres. Ved vedtakelsen av vårt forslag vil dette endres til et uaktsomhetsansvar (culpaansvar), mer i tråd med rettspraksis fra Den europeiske Menneskerettighetsdomstol. Kravet til aktsomhet vil kunne variere med innholdet i den aktuelle påstanden og ytrerens profesjonalitet og gjennomslagskraft. Bestemmelsen er ikke et hinder for rettslig ansvar som er begrunnet i andre forhold enn usannhet. En usann påstand framsatt i aktsom god tro kan følgelig fortsatt i visse tilfeller rammes av regler mot utilbørlige ytringer. Bestemmelsen kan heller ikke leses antitetisk dithen at Grunnloven ikke forbyr ansvar for sanne påstander framsatt i aktsom god tro. Ansvar for sistnevnte påstander vil i all hovedsak være utelukket allerede som følge av 2. ledd, 1. pkt. Gjeninnføring av et culpaansvar vil ventelig ha størst betydning på injurierettens område, men begrepet «paastand» er ikke avgrenset til ærekrenkende opplysninger alene. For begrensinger i ytringsfriheten som ikke skiller mellom sanne og usanne påstander, som f. eks. strl. §§ 135 a og 390, vil 2. ledd, 3. punktum være uten betydning. 10.3.4 Nærmere om 3. ledd 3. ledd er en direkte gjentakelse av ordlyden i nåværende Grl. § 100, 3. pkt, men ikke en ubetinget videreføring av dagens tolkning av bestemmelsen. Kommisjonen tilsikter et klarere vern av frimodige ytringer enn det som i dag legges i formuleringen. Med «frimodige ytringer» menes ytringer som det kan kreves både mot og uavhengighet for å framsette. I særlig grad siktes det til kritiske ytringer på tvers av den etablerte oppfatning eller på tvers av autoriteter. Det kan videre være et kjennetegn at ytreren subjektivt mener han eller hun taler for en god sak. Begrepet dekker også de mindre kontroversielle ytringer, men behovet for vern vil være størst for de kritiske – av noen uønskede – ytringer. Frimodige ytringer omfatter i sin kjerne opposisjonelle ytringer i kontradiktorisk forstand. Begrepet dekker derimot ikke den kontrære ytring med umiddelbare straffbare handlinger og/eller andre lovløse tilstander som mål, jf. nærmere om disse begrepene i "Kommisjonens generelle merknader" i kap. 6.3.2.2. En ytring som etter sin art ikke kan eller vil inngå i en eller flere av de prosesser ytringsfriheten skal verne – dvs. sannhetssøkning, demokrati og individets frie meningsdannelse – kan neppe kalles frimodig. Dette kan f. eks. ramme en oppfordring til iverksettelse av ulovlige handlinger som framsettes i så nær sammenheng med den aktuelle handling at det ikke er tid eller rom for kontradiksjon. Revolusjonære ytringer uten slik kvalifisert tilknytning til ulovlige handlinger vil derimot være frimodige. Begrepet «Statsstyrelsen» viser at vernet gjelder ytringer om politikk og offentlige spørsmål i vid forstand. «Hvilkensomhelst anden Gjenstand» viser tilbake til «Statsstyrelsen» og betyr derfor «gjenstander» av politisk karakter. Med «politisk karakter» menes her alle offentlig interessante tema som det forventes at vi som mennesker og samfunnsborgere tar stilling til av politisk, samfunnsmessig, moralsk og kulturell art. Dette dekker dermed hele spektret av emner som hører hjemme i den offentlige, demokratiske debatt – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke begrenset til det politiske felt i snever forstand («partipolitikk» e. l.). Det er heller ikke begrenset til ytringer som framsettes i det store offentlige rom – også frimodige ytringer i foreningsmøter og i diskusjoner på arbeidsplassen vil være beskyttet.
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 337 For ytringer som omfattes av 3. ledd vil vernet være unntaksfritt. Det framkommer bl. a. ved at bestemmelsen er skilt ut fra 2. ledd og plassert etter avveiningsbestemmelsen. Vernet etter 3. ledd kan derfor – i den enkelte sak – bli mer omfattende enn det vernet som allerede følger av 2. ledd. Svarene på to spørsmål avgjør om det absolutte vern etter 3. ledd kommer til anvendelse: Er ytringen frimodig? Omhandler ytringen politikk og offentlige anliggender i vid forstand? I tilfelle tvil vil begrunnelsene for ytringsfriheten, jf. "Ytringsfrihetens begrunnelser" i kap. 2.2, ha betydning ved besvarelsen av disse spørsmål. 3. ledd oppstiller intet krav om hjemmel i lov. På samme måte som etter dagens § 100, 3. pkt. innebærer dette at verken staten eller private rettssubjekter kan vedta eller håndheve begrensinger i ytringsfriheten som krenker borgernes rettigheter etter 3. ledd, jf. formuleringen «ere ..(..).. tilladte». Av inngrep som skjer på annet grunnlag enn lovgivningsmyndighet, vil dette typisk få betydning for avtaler, foreningsstatutter og instrukser knyttet til arbeidsforhold, organisasjonslivet, utdanningsinstitusjoner og andre mellommenneskelige forhold der et over- og underordningsforhold kan begrunne privat normgivning. Instrukser som begrenser arbeidstakeres ytringsfrihet er et typisk eksempel på normer som ikke kan være i strid med 3. ledd. Retten til å framsette ytringer som etter denne bestemmelsen har en plass i det offentlige rom, kan altså ikke begrenses under henvisning til f. eks. arbeidstakers lojalitetsplikt, jf. "Ansattes ytringsfrihet" i kap. 6.2.4.1. 10.3.5 Forholdet mellom 2. og 3. ledd Ser man 2. og 3. ledd i sammenheng – og fra et normgiversynspunkt – blir situasjonen følgende: Når staten gir normer – og den aktuelle normen må gis med hjemmel i statens lovgivningsmyndighet – vil bare de begrensninger i den klassiske ytringsfriheten, informasjonsfriheten og retten til taushet som tilfredsstiller vilkårene i både 2. og 3. ledd være i overensstemmelse med Grl. § 100. Når et privat rettssubjekt gir normer – eller når staten kan gi normer med hjemmel i et annet kompetansegrunnlag enn lovgivningsmyndighet (typisk staten som arbeidsgiver) – vil bare de begrensninger i den klassiske ytringsfriheten, informasjonsfriheten og retten til taushet som ikke er i strid med 3. ledd, være i overensstemmelse med Grl. § 100. Ved håndhevelse av normer som begrenser den klassiske ytringsfriheten, informasjonsfriheten og retten til taushet, får vi en annen todeling: Ansvar som bygger på «lov», kan bare ilegges når dette ikke er i strid med 2. ledd. Dette gjelder uavhengig av om begjæringen er framsatt for en domstol av staten eller av et privat rettssubjekt. Andre sanksjoner – som oppsigelse og eksklusjon i kraft av avtale – kan bare iverksettes når dette ikke er i strid med 3. ledd. Dersom lovligheten av den aktuelle sanksjonen kan prøves for en domstol, må domstolen følgelig ta stilling til om sanksjonen krenker retten til frimodige ytringer om statsstyrelsen og enhver annen gjenstand. Men selv uten mulighet for domstolprøving vil 3. ledd sette grenser for privat normgivning og håndhevelse. I tekniske termer kan forskjellen mellom 2. ledd på den ene side og 3. ledd på den annen, sammenliknes med forskjellen mellom EMK art. 10 og the First Amendment i USAs grunnlov. EMK art. 10 og vårt forslag til ny Grl. § 100, 2. ledd gir som et utgangspunkt vern til alle ytringer, samtidig som det unntaksvis åpnes opp for forbud og andre begrensinger i ytringsfriheten når nærmere
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286: NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfr
Page 329 and 330: NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 335: NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 355 and 356: NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 387 and 388:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?