«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 96 5.1 Grunnlovens oppgaver 5.1.1 Innledning Ifølge mandatet (pkt. 3) skal Kapittel 5 Ytringsfrihetens rettslige vern «Kjernepunkt for kommisjonens arbeid ... være en revisjon av grunnlovsvernet, med utgangspunkt i ... en drøftelse av det rettspolitiske grunnlag for grunnlovsvernet av ytringsfriheten». Det mest grunnleggende spørsmål som denne del av mandatet reiser, er hvilken betydning det kan ha å sikre et vern i Grunnloven for ytrings- og informasjonsfrihet. Spørsmålet gjelder ikke begrunnelsen for å etablere et rettslig vern for slike friheter eller vernets omfang i forhold til andre interesser som kan fortjene beskyttelse. Det gjelder vern i den form som Grunnloven tilbyr. Langt de fleste enkeltbestemmelser om ytrings- og informasjonsfrihet i norsk rett finnes i den ordinære lovgivning og i rettsregler med lavere rettslig valør (forskrifter). Er det likevel grunn til å insistere på et vern i grunnlovens egen tekst? Mellom formen «ordinær» eller «formell» lov og formen «grunnlov» er det flere viktige ulikheter. Et sammenbindende trekk ligger i at det er Stortinget som vedtar begge typer av bestemmelser. 168 Men her ligger samtidig nøkkelen til å få ulikheten tydelig frem: Hovedregelen i vårt parlamentariske liv er at lover (og vedtak av Stortinget i plenum) treffes med simpelt flertal. Dessuten kan det stemmes over forslag til slike vedtak bare kort tid etter at forslaget er satt frem. Så lenge et flertall stemmer for, er det altså få formelle hindre å overvinne for å oppnå lov eller plenarvedtak i den ønskede retning. Det eneste viktige unntak fra dette systemet gjelder endringer i grunnlovens tekst: Etter Grl. § 112 må det gå minst ett år mellom forslag og vedtak, vedtak kan ikke treffes før etter at det er holdt stortingsvalg, og forslag blir vedtatt bare hvis minst 2/3 av Stortingets medlemmer stemmer for. 169 For den som tar utgangspunkt i flertallets rett til å styre, er det dette kravet om kvalifisert flertall som tiltrekker seg størst oppmerksomhet. For noen vil et slikt krav representere et betenkelig brudd med det element i demokratisk styringssystem som ligger i at flertallet har det siste ord i situasjoner der enighet om politiske valg ikke lar seg etablere. Ubegrenset styringsrett for skiftende politiske flertall kan imidlertid ikke være noe ideal for den som også ønsker å sikre visse menneskerettigheter og grunnkrav til et demokratisk styresett – derunder kravet om ytringsfrihet – forsterket vern. Da gir kravet om kvalifisert flertall en mulighet til å binde flertallet på en måte som ellers ikke er mulig i norsk rett. Kravet representerer samtidig et kompromiss mellom ønsket om binding og om handlefrihet i et 168.I vår tid har det liten reell betydning at formell lov skal gå veien om odelsting, lagting og kongelig sanksjon. 169.Dessuten må minst halvparten av representantene avgi stemme. Men dette byr sjelden på noe problem.
NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 97 demokratisk samfunn: Selv Grunnloven kan jo endres bare tilleggskravene til kvalifisert flertall m. v. er oppfylt. Dersom vi ønsker å redusere statens rettslige handlefrihet der flertallet ikke uten videre bør stå fritt, er Grunnloven altså det eneste virkemiddel som nasjonal rett stiller til vår rådighet. Neppe mange vil akseptere at et flertall – bare fordi det har flertall – skal kunne utsette individer og minoriteter for hva som helst. Det er ikke stort mer rimelig å si at styringssystemets behov for et minstemål av spilleregler er «udemokratisk» i seg selv: hvem vil f. eks. karakterisere det som «udemokratisk» å ha hovedreglene om valgordningen i grunnloven? Vernet for ytringsfrihet forener systemets behov med hensynet til vern for individer og minoriteter (se "Ytringsfrihetens begrunnelser" i kap. 2.2 om de sentrale begrunnelser for ytringsfrihet): Hvis flertallet skal stå fritt til å oppheve mindretallets rett til å kritisere, kommer en viktig del av grunnlaget for det demokratiske styringssystem i fare. Og hvis det skal stå fritt til å begrense vår rett til ytringer som bryter med den etablerte sannhet eller den gode smak, kan takhøyden for mange av oss bli ubehagelig lav. Den rigiditet som ligger i krav om ventetid og om kvalifisert flertall, må ikke overdrives. Et flertall på 2/3 i Stortinget vil jo kunne endre det konstitusjonelle status quo. Vi er altså langt fra et krav om enstemmighet for å korrigere kursen, slik som når en rettighet er vernet gjennom internasjonal traktat. Muligheten for slik korreksjon bør være til stede f. eks. dersom en endelig dom har trukket ytringsfrihetens grenser videre eller snevrere enn et kvalifisert flertall etter moden overveielse er villig til å godta. Men slik reglene om grunnlovsendring er utformet i Norge, byr ikke denne siden av systemet på noe stort problem. 5.1.2 Lovgivning om ytringsfrihet 5.1.2.1 Innledning Nesten alle land har sett et behov for å regulere sider av ytringsfriheten i lovgivning under grunnlovs nivå. Dette skyldes først og fremst at en grunnlovstekst ikke kan si alt. Men det spiller nok også en rolle at Grunnloven er vanskeligere å endre enn ordinær lov; siden vår evne til å forutse problemer og konflikter som kan komme opp er begrenset, vil dette forhold også tjene som argument for å overlate en viss handlefrihet til den ordinære lovgivning. Denne tendens forsterkes av tradisjonen i mange land for å regulere bare de viktigste spørsmål i Grunnloven selv, på en slik måte at spørsmål som antas å være mindre viktige, overlates til lovgivningens herredømme til enhver tid. Ifølge pkt. 7 i kommisjonens mandat må «Utformingen av en ny grunnlovsbestemmelse … ta utgangspunkt i norsk grunnlovstradisjon. Dette innebærer at grunnloven ikke selv kan gi plass til en omfangsrik og detaljert regulering. Den vil måtte gjennomføres i egen lovgivning.» Mandatet forutsetter altså en videreføring av hovedtrekkene i dagens system for fordeling av rettsreglene om ytringsfrihet mellom grunnlov og ordinær lov. Noe annet er at tradisjonen for å reservere Grunnloven for de viktigste spørsmål, av historiske grunner har vært drevet så langt at den norske grunnloven ikke lenger blir tatt i bruk selv for å regulere sentrale spørsmål som de fleste land finner det nokså selvfølgelig å ta med i sin grunnlov.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46: NOU 1999: 27 Kapittel 3 «Ytringsfr
Page 95: NOU 1999: 27 Kapittel 4 «Ytringsfr
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?