«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 308 I det franske systemet har ikke andre domstoler enn Forfatningsrådet myndighet til å vurdere grunnlovsmessigheten av en lov. Derimot kan ordinære domstoler vurdere hvorvidt en lov er i strid med internasjonale forpliktelser og som konsekvens av dette unnlate å anvende en lov som strider mot folkeretten, jf. art. 55 i den franske konstitusjonen. 601 Alle internasjonale overenskomster som Frankrike ratifiserer eller tiltrer blir automatisk del av fransk rett straks de er offentliggjort. Etter art. 55 går internasjonale avtaler, når de først er signert, ratifisert og offentliggjort, foran nasjonale lover forutsatt at traktaten respekteres av den andre parten. 602 Frankrike ratifiserte EMK i 1974 og konvensjonen ble automatisk inkorporert i intern rett etter offentliggjøringen. Siden domstoler ikke har rett til å sette til side lover som strider mot grunnloven, blir resultatet at internasjonale avtaler, slik som EMK, nyter et større vern enn konstitusjonen vis a vis motstridende lover. Forfatningsrådet synes ikke å ha vurdert reklame som en meningsytring beskyttet av ytringsfriheten. Lover som begrenser reklame har vært vurdert av rådet to ganger, men forholdet til ytringsfriheten ble ikke berørt. Begrensningene ble kun vurdert i forhold til retten til eiendom og friheten til å engasjere seg i økonomisk aktivitet, som også nyter grunnlovsmessig vern. 603 I Frankrike er kringkastingsreklame for politiske partier, livssynsgrupperinger og trossamfunn i kringkasting forbudt, jf. art. 27 i lov 30.9.1986 om kommunikasjonsfrihet. Totalforbudet mot politisk reklame i kringkastingen ble ikke vurdert av Forfatningsrådet. Det følger av den franske valgloven at også betalt politisk reklame i trykt skrift er forbudt de siste tre månedene før valg. 604 Også i Frankrike får imidlertid partiene tildelt gratis sendetid i kringkastingen, jf. ordningene i Storbritannia og Tyskland. Utover ordet «misbruk» er det ikke nærmere presisert i art. 11 i 1789-erklæringen hvilke ytringer som kan belegges med etterfølgende ansvar. Bestemmelsen inneholder m.a.o. ingen kompetansebegrensning for hva lovgivende myndighet kan vedta. Men som tidligere nevnt vurderer Forfatningsrådet, når de får henvist vedtatte men ikke ikrafttrådte lover, hvorvidt en lovbestemmelse vil stride mot konstitusjonen, herunder bestemmelsen om ytringsfrihet. Som nevnt vil også EMK art. 10 innebære en skranke for hvilke inngrep i ytringsfriheten som lovlig kan gjøres. På lovsnivå reguleres ytringsfriheten først og fremst i lov 29. juli 1881 om pressefrihet (la liberté de presse). Ytringsfrihet i audiovisuelle medier reguleres dels i lov 29. juli 1982 om audiovisuell kommunikasjon, og lov 30. september 1986 om kommunikasjonsfrihet (la liberté de communication). 600.Følgende personer kan henvise lover til Forfatningsdomstolen: Presidenten i republikken, statsministeren, presidenten i nasjonalforsamlingen, presidenten i senatet eller 60 medlemmer i nasjonalforsamlingen eller senatet. Domstoler har ikke myndighet til å henvise lovbestemmelser til Forfatningsdomstolen. En administrativ domstol kan imidlertid sette til side en forskrift hvis den finner at den er uforenlig med konstitusjonen. 601.Domstolene i Frankrike er todelt i hhv. forvaltningsdomstoler og domstoler som behandler sivile- og straffesaker. 602.Forvaltningsdomstolene har imidlertid vist motvilje med å gi folkeretten forrang fremfor den nasjonale lovgivning. Men i de senere år har den øverste forvaltningsdomstolen (Conseil d? Etat) gradvis forlatt sin reserverte holdning til EMK. 603.Michel Fromont i Wassilious Skoris (ed): Advertising and Constitutional Rights in Europe, 1994 side 110 flg. 604.Roger Errera :Press Law and Practice, ARTICLE 19, 1993, side 76.
NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 309 9.8.2 Begrensninger i lov Etter fransk rett er injurier både en sivil søksmålsgrunn og en straffbar lovovertredelse. De sivilrettslige og strafferettslige spørsmål forenes og går for den samme domstol på samme tid. Det er først og fremst beskyldningens sannhet og god tro som kan frita for ansvar. Injurianten må bevise at det som er skrevet er sant eller at han var i god tro. De faktiske kravene til god tro er relativt strenge. Sannhet på sin side fritar ikke alltid for ansvar. Retten til privatliv er beskyttet i art. 9 i Code Civil (sivillovboken). Verken sivillovboken eller rettspraksis har gitt en omfattende definisjon av privatlivets grenser. Krenkelser av ens rett til privatliv er ikke straffbart, men kun gjenstand for sivilrettslig søksmål. Det er hevdet at retten til privatliv har oppnådd konstitusjonell status i lys av å være et fundamentalt prinsipp anerkjent av republikkens lover og i lys av at det er en av de fundamentale rettighetene etter EMK. 605 Blasfemi er ikke forbudt etter fransk rett. Innenriksministeren har kompetanse til å innføre restriksjoner på salg og distribusjon av publikasjoner til mindreårige, dersom disse er pornografiske eller gir uttrykk for en forsimplet seksualmoral («obscénité»). Denne bestemmelsen er lite brukt i dag. «Obscénité» er også straffbart etter straffeloven, men bestemmelsen har ikke vært i bruk på flere år. Reklame for f. eks. alkohol og tobakk er enten forbudt eller nøye regulert av hensyn til offentlig helse. Hatefulle ytringer mot en gruppe reguleres av lov av 1 juli 1972. Tilskyndelse til hat, diskriminering eller vold mot en person eller gruppe av personer på bakgrunn av opphav eller fordi en hører til eller ikke hører til en spesiell etnisk gruppe, nasjon, rase eller religion er straffbart eller kan være gjenstand for sivilt søksmål. Det er ikke noe krav om at vedkommende som kommer med ytringen har hatt til hensikt å tilskynde til hat – rettssaken må kun vise at tiltalte kom med grovt nedvurderende uttalelser om en gruppe i samfunnet. Retten til å bringe en sak inn for retten omfatter også enhver antirasistisk organisasjon som har eksistert i minst fem år. I 1990 ble det vedtatt en lov som gjør det straffbart å fornekte nazistenes folkemord på jødene. Loven ble aldri brakt inn for Forfatningsrådet. Det står derfor åpent hvorvidt den ville ha stått seg i forhold til grunnloven. Pressen kan straffes for å publisere informasjon som kan svekke allmennhetens tiltro til den juridiske prosess, inkludert innholdet i overveielsene til en jury før avsagt dom. 9.8.3 Forhåndskontroll Forbudet mot forhåndssensur av trykt skrift ble bekreftet ved vedtakelsen av presseloven i 1881, som endelig avskaffet forhåndssensur av trykt skrift. Forfatningsrådet har tolket art. 11 slik at ethvert system med forhåndsgodkjenning av trykt skrift er grunnlovsstridig. Også Frankrike har et eget organ, Commission de Classification des Oeuvres Cinématographiques, for forhåndskontroll av film. Organet setter aldersgrenser på filmer og har (i prinsippet) myndighet til å totalforby en film. Det hører administrativt under det franske kulturdepartementet, men har en relativt frittstående stilling. Det er ingen tvil om at Frankrike er et av de landene i 605.Roger Errera :Press Law and Practice, ARTICLE 19, 1993, side 67.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258: NOU 1999: 27 Kapittel 8 «Ytringsfr
Page 307: NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfr
Page 329 and 330: NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 355 and 356: NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358: NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 359 and 360:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?