«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 8 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 252
den utpekte ansvarlige bærer ansvaret alene. Ansvaret må i tillegg være
formelt, dvs. at den som er utpekt som eneansvarlig har dette ansvaret selv om
vedkommende ikke faktisk har bidratt til ytringen eller kjent dets innhold. Et
annet ord for dette er objektivt ansvar. Det er med andre ord alene det å være
i en formell posisjon som gir ansvar, men ansvaret er ikke vilkårlig fordi den
samme posisjon jo nettopp gir styringsmuligheter over den virksomheten
man er ansvarlig for. En redaktør med eneansvar vil følgelig være ansvarlig for
avisens innhold også de tre ukene han er på ferie. Dette er ikke minst en prosessuell
fordel for den fornærmede, som raskt kan avklare hvem som står ansvarlig.
Et eneansvar bryter med den generelle læren om medvirkning både i strafferetten
og erstatningsretten. Et bærende argument for det strafferettslige
medvirkeransvaret er behovet for effektiv bekjempelse av kriminalitet. Det er
derimot ikke noe mål i seg selv å bekjempe ytringer, tvert i mot er det et mål
å frambringe mange ytringer, også etter forholdene de som balanserer på
kanten av loven. Dette forsvarer avvik fra det alminnelige ansvarssystemet.
Det knytter seg problem også til eneansvar. Det kan ikke gjøres absolutt.
Da ville resultatet for den som er krenket kunne bli uholdbart om den ene
utpekte av subjektive grunner – som utilregnelighet, umyndighet eller emigrering
– ikke kan holdes ansvarlig.
En mulighet er å gjøre eneansvar suksessivt, dvs. at dersom den primært
ansvarlige ikke kan nås, kan ansvar pålegges nestemann i en ansvarskjede.
Suksessivt ansvar bør imidlertid brukes med forsiktighet. For trykt skrift er
det naturlig at ansvarskjeden består av forfatter, redaktør og utgiver – og da i
en prioritetsrekkefølge som kan variere. 492 Også ved bruk av andre medier
vil det normalt finnes en originær ytrer (forfatter), en utgiver og en som «treffer
avgjørelse om ..(..).. innhold», jf. definisjonen av redaktør i strl. § 426. For
en privat hjemmeside på internett vil dette gjerne være en og samme person.
Utover kretsen forfatter, redaktør og utgiver bør lovgivningen være forsiktig
med å utpeke suksessivt ansvar. Det vil si at tekniske medhjelpere – enten
de er ansatt hos utgiver eller utfører sin del på selvstendig grunnlag – ikke bør
trekkes inn.
490.I artikkelen «Back to the Scandal Sheets of Yore», International Herald Tribune 2. februar
1998, sammenligner Adam Goodheart de noe anarkistiske tilstander på dagens nett
med anarkiet i den amerikanske pressens barndom. Han viser til at da Alexis de Tocqueville
turnerte USA i 1831-32 og etterpå roste landets presse for dens rolle som
demokratiets bærebjelke, var avisene uten dagens idealer om objektivitet og anstendighet.
«It was the press of the Jacksonian era, a time when politicians? sex lives (real of
fictitious) were regularly exposed by the partisan opposition, when one newspaper
assured its readers that the president?s mother»was a common prostitute, brought to this
country by the British soldiers«and when the president, like several of his predecessors,
responded by bribing editors to support him. ... Like Web pages now, newspapers were
cheap to set up in the 19th century. And objectivity was almost unheard of. Scandal sheets
with names such as Truth’s Advocate and Monthly Anti-Jackson Expositor sprang up in
moments of political crisis only to vanish once they had outlived their usefulness. ... Journalism
did not truly become a respectable profession for the upper middle class until after
the World War II. … But it was not this sort of press [den respektable og objektive] that
the framers of the Bill of Rights set out to protect. It was, rather, a press that called Washington
an incompetent, Adams a tyrant and Jefferson a fornicator.»
491.I SOU 1983: 70 Värna yttrandefriheten heter det side 115: «Ensamansvarets främsta
funktion är att göra det möjligt att upprätthålla regler om ansvarsfrihet för meddelare och
anonymitetsskydd for medverkande. På det sättet utgör ensamansvaret kärnan i regelkomplexet.
Kan ett ensamansvar inte införas för ett visst medium är det inte heller tänkbart
att tillämpa de två andra principerna.»