«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 130 Som konklusjon kan det slås fast at det er enighet i kommisjonen om at man idag står overfor problemer som bør påkalle oppmerksomhet når det gjelder lovreguleringen av mediene. I Eierskapsutvalget (NOU 1995: 3) foreslås en samlet medielov som skulle regulere tre områder for å sikre medienes uavhengighet. Foruten redaksjonell frihet gjaldt det eierskapsbegrensninger og åpenhet eller informasjonsplikt. Så langt er det bare vedtatt en lov som gir en begrenset regulering av eierskapet. I forhold til utvalgets forutsetninger er dette langt fra tilstrekkelig for å sikre uavhengigheten. Det som er viktig å slå fast er at man, for å vurdere effekten av reguleringene, må se på summen av reguleringene på alle tre områder. Det mest påtrengende problem idag synes å være den økende eierkonsentrasjon i de dominerende medier. Det gjelder såvel for dagsavisene som for forlagene. Eierkonsentrasjonen truer mangfoldet og uavhengigheten dels ved direkte påvirkning og dels indirekte gjennom krav til avkastning. En lovfesting av prinsippene i redaktørplakaten kan være en vei å gå. Det er i kommisjonen delte meninger om man bør gå inn på denne vei. Om man velger å lovfeste prinsippene i redaktørplakaten, bør det kanskje gjøres i en form som avgrenser gyldighetsområdet til de dominerende medier der problemet finnes. Andre veier kan være å gå videre når det gjelder informasjonsplikt og eierskapsreguleringer. 5.6 Vern av minoriteters ytringsfrihet Norge har hatt få bestemmelser i sin nasjonale lovgivning om minoriteter – både i sin alminnelighet og ikke minst om spørsmål som angår minoriteters ytringsfrihet. Derimot har landet ratifisert en rekke konvensjoner og stilt seg bak internasjonale erklæringer med betydning for minoriteters rettigheter. 224 (For andre sider vedrørende minoriteter, se "Det flerkulturelle samfunn" i kap. 4.3.4.) Europarådets Rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter ble ratifisert av Norge 17. mars 1999, 225 og for første gang er det dermed inngått en rettslig bindende konvensjon som spesielt omhandler minoriteter. Som rammekonvensjon inneholder den hovedsakelig programmessige bestemmelser som fastsetter mål som statene forplikter seg til å arbeide for. Det er også av andre grunner tvilsomt om konvensjonen i denne omgang vil føre til vesentlige endringer for minoritetsgruppene, jf. følgende utsagn fra Regjeringen: «Norge ..(..).. undertegnet konvensjonen ..(..).. etter at den ble vurdert til ikke å inneholde bestemmelser som gikk lenger enn allerede eksisterende bestemmelser i norsk rett.» 226 Rammekonvensjonen, som de tidligere konvensjonene, gjelder kun enkeltmedlemmene av en minoritetog ikke minoritetene som kollektiver. Konven- 224.Dette er for det første EMK, de to FN-konvensjonene fra 1966 (SP og ØSK), CERD, FNs barnekonvensjon, Det europeiske sosialcharter, Det europeiske charter om regionale- ell er og minoritetsspråk, og flere ILO-konvensjoner, særlig Convention (No. 111) Concerning Discrimination in Respect of Employment or Occupation. Også UNESCOs Convention Against Discrimination in Education bør nevnes. 225.Jf. St. prp. nr. 80 (1997-98) Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter (Framework Convention for the Protection of National Minorities). 226.St. prp. nr. 80 (1997-98) Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter, "Sammendrag og administrative emner" i kap. 1 Sammendrag.
NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 131 sjonene tar likevel ikke bare sikte på å sikre minoritetene likeverdighet i samfunnslivet, men å bevare, videreføre og utvikle deres identitet som medlemmer av vedkommende gruppe. Samene er behandlet særskilt både i nasjonal lovgivning og ved Norges ratifikasjon av internasjonale konvensjoner. Særlig framtredende er Grl. § 110 a, vedtatt i 1988, og som lyder: 227 «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.» Samme formulering er brukt i formålsparagrafen til sameloven. 228 I Stortingsmelding nr. 52 (1992-93) er anerkjennelsen av samene som «folkegruppe» uttrykt slik at staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Av dette skulle følge at begge folk i prinsippet har samme rettigheter og forpliktelser. 229 Mange av de nevnte konvensjoner inneholder bestemmelser om at staten både skal tålevisse ytringsformer, dernest skal staten beskytte dem og i noen utstrekning er det tale om statens plikt til å legge forholdene til rette for at minoriteter kan nyte de rettigheter konvensjonene tar sikte på å sikre. Det er sistnevnte mulige forpliktelse – et statlig ansvar for en infrastruktur tilpasset minoritetene – som er av interesse her. Det kan umiddelbart fastslås at det ut fra konvensjonene sjelden er mulig å angi noen absolutte mål for statens forpliktelser. Konvensjonene omtaler som regel forpliktelsene slik at de skal oppfylles ved «adequate measures», hvilket betyr at det i høy grad er overlatt til staten selv å tolke og legge et innhold i forpliktelsene. Statenes egne forutsetninger som f. eks. økonomiske forutsetninger, er et viktig element i så måte. ILO-konvensjon nr. 169 er i enkelte deler et unntak, men også den har mange bestemmelser om at forpliktelsene skal virkeliggjøres på en «fleksibel» måte tilpasset situasjonen i det enkelte land. Det finns nesten ingen eller i hvert fall få virkelig håndfaste forpliktelser med klare angivelser av omfang av tiltakene. Europarådets rammekonvensjonen omtaler ytringsfriheten i art. 7 og art. 9, og av særlig interesse i denne sammenheng er art. 9, 3. ledd: «Partene skal ikke hindre personer som tilhører nasjonale minoriteter, i å skape og bruke trykte medier. Innenfor de rettslige rammer for radio- og fjernsynskringkasting, skal de så langt som mulig og under hensyn til bestemmelsene i 1. ledd, sikre at personer som tilhører nasjonale minoriteter, gis mulighet til å skape og bruke sine egne medier.» 227.Samenes status ble tatt inn i den finske Regeringsformen i 1996 (§ 51 a): «Samerna såsom et urfolk skall, enligt vad som stadgas i lag, tilförsäkras kulturell autonomi ino sitt hembygdsområde i ärenden som angår deres språk och kultur». I Sverige finns ingen særskilte bestemmelser om samene på grunnlovsnivå. Regeringsformen inneholder imidlertid i § 2 en generell bestemmelse om minoriteter med denne ordlyd: «Etniska språkliga och religiösa minoriteters möjligheter att behåll och utveckla ett kultur- och samfundsliv bör främjas». 228.Lov 1987/56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold. 229.De viktigste internasjonale konvensjoner og erklæringer som Norge har sluttet seg til og som gjelder samene er: FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter, særlig artikkel 27, ILO-konvensjon nr. 169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, FNs konvensjon om barnets rettigheter, Europarådets charter for regions- eller minoritetsspråk, Agenda 21 fra verdenskonferansen for miljø og utvikling, Brasil 1992, kapittel 26, om anerkjennelse og styrking av urbefolkninger og deres samfunn.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80: NOU 1999: 27 Kapittel 4 «Ytringsfr
Page 129: NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfr
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?