«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 173
heng nødvendig å være klar over at vårt forslag til Grl. § 100, 5. ledd får direkte
betydning for adgangen til å pålegge offentlig ansatte taushetsplikt. Dersom
en opplysning ikke kan unntas fra informasjonskravet etter 5. ledd, 1. pkt., jf.
vilkårene for unntak i 2. pkt., kan den samme opplysningen heller ikke
omfattes av en taushetsplikt. 322 Dette må bli løsningen både etter lex superiorprinsippet
– en opplysning som er offentlig etter Grunnloven kan ikke unntas
offentlighet etter lov eller instruks – og det må bli løsningen for å hindre
omgåelser av prinsippet om dokumentoffentlighet. Dersom man godtar at
taushetsplikt kan pålegges uavhengig av de strenge kravene som settes for
unntak i 5. ledd, 2. pkt., kan man risikere den merkelige situasjon at et dokument
og dets innhold riktig nok er offentlig, men at den offentlig ansatte ikke
kan gjengi innholdet uten å krenke en pålagt taushetsplikt.
Det ville bidratt til klarhet om de vilkår som i vårt forslag til Grl. § 100, 5.
ledd, 2. pkt. er gitt for unntak fra informasjonskravet, klart framgikk også i de
lover som pålegger eller hjemler taushetsplikt for offentlig ansatte. 323
Manglende toleranse for uenighet i egne rekker kan ligge bak forsøk på å
begrense ansattes ytringsfrihet. Dette kan igjen henge sammen med synet på
uenighet som noe negativt og ikke som noe positivt. 324 Uenighet kan imidlertid
være begge deler, og man skal være forsiktig med å stemple opposisjon
som illojalitet uten nærmere undersøkelser. Vi vil generelt advare mot at
antydninger om illojalitet spilles ut som den første responsen på offentlig kritikk
fra ansatte. Man bør heller ta den ansattes initiativ som en positiv
utfordring og mulighet til ytterligere offentlig ordskifte - til nytte både for allmennheten
og arbeidsplassen.
Enkelte faggrupper har ervervet stor autonomi innenfor den virksomheten
der de er ansatt. Det beste eksemplet på dette er trolig bedriftslegene
som sjelden ansees som illojale selv om de informerer offentlig om bedriftens
skadevirkninger på ansatte og nærmiljø. Andre naturvitenskapelige faggrupper
har større problemer. Dette kan både gjelde forskere ansatt i offentlige tilsynsorganer
og forskere ansatt i institusjoner som utfører oppdrag for
næringslivet. Oppdragsgiverne – enten dette er politiske beslutningstakere
(regjeringen) eller næringslivet – trenger ofte et klarere svar enn forskningen
321.Som eksempel på bestemmelser som synes å gå for langt kan vises til Rutiner og retningslinjer
for ansattes media-kontakt i Bydel Bjerke i Oslo, av 3. mars 1999. Her heter
det bl. a. at når den ansatte opptrer og uttaler seg «som privatperson, skal det ikke fremgå
at vedkommende er ansatt i Bydel Bjerke». Tatt bokstavelig er dette en uholdbar begrensning.
Det må kunne framgå at en privatperson som uttaler seg om forhold i Bjerke bydel,
er opptatt av spørsmålet og vet noe om saken nettopp fordi vedkommende jobber i
bydelen. Det er et selvstendig poeng for allmennheten at vedkommende ikke nødvendigvis
deler ledelsens forståelse av situasjonen.
322.En forutsetning for dette er selvsagt at den aktuelle opplysningen ikke bare eksisterer
muntlig, men finnes nedtegnet i «Akter» slik dette begrepet skal forstå i 5. ledd. Muntlige
opplysninger kan vanskelig omfattes av en dokumentoffentlighet.
323.En slik henvisning hører særlig hjemme i forvaltningsloven. Den danske forvaltningslov
(lov nr. 571 av 19. desember 1985) § 27 stk 2 er et eksempel på hvordan dette kan gjøres.
Her heter det at «inden for den offentlige forvaltning kan der kun pålægges tavshedspligt
med hensyn til en oplysning, når det er nødvendigt at hemmeligholde den for at varetage
væsentlige hensyn til bestemte offentlige eller private interesser ...». En mer detaljert
angivelse av slike interesser finnes i stk 1.
324.Og her har mediene åpenbart også et ansvar. Det er noe schizofrent over en medieideologi
som hyller åpenhet og ytringsfrihet samtidig som uenighet mellom partier,
offentlige organer og andre beskrives som «krangling» eller ved bruk av andre negativt
ladede ord. At mediene søker etter konflikt er naturlig, men konflikt kan framstilles som
en ønsket, konstruktiv prosess og ikke som et svakhetstegn, gitt at det er tilfellet.