«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 4 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 66
fold og den åpenhet for konkurrerende perspektiver som er forutsetningen for
den oppøvelse av kritisk sans som er så viktig i utdannelsen. Egentlig er vi tilbake
til lærerenes rolle i skoleverket. Det er lærerene som, innenfor lov og
læreplan, skal bruke bøkene. Det er de som skal presentere dem for elevene
og eventuelt kritisere dem. De bør også stå for utvelgelsen uten noen
forhåndsgodkjennelse av de bøker de skal velge blant. Også i denne sammenheng
bør man tenke mer i retning av variasjon og i tillits- og kontraktstermer
snarere enn i kontroll- og styringstermer. Kommisjonen slutter seg altså til
flertallet i NOU 1995: 18 Ny lovgivning om opplæring, når det foreslår at kravet
om statlig godkjenning av lærebøker oppheves. Kommisjonen finner det
betenkelig at ytringsfrihetsargumentet, som er sentralt i NOUen, i det hele
tatt ikke ble kommentert i proposisjonen. 112
Uansett hva man måtte mene om denne eller andre imperfeksjoner er det
altså grunn til å understreke utdannelsesnivåets betydning for at det offentlige
rom skal fungere rimelig godt. Lederen for den svenske maktutredning, Olof
Petersson, har bitt seg merke i nettopp dette:
På sikt undergrävs journalisternas maktställning också av de
pågående förändringarna bland medborgarna. Alla tilgängliga undersökningar
pekar på at dagens medborgarare blivit mer och mer kunniga
och ifrågasettande... 113
Vi minner om Riksadvokatens høringsuttalelse til injurieutredningen gjengitt
i "Intensjon versus resepsjon" i kap. 2.3.7, der han nettopp forutsetter en kritisk
resepsjon av det som står i mediene. Konklusjonen var at strammere rettslige
reguleringer ikke var nødvendig fordi man altså hadde tilstrekkelig kontroll i
den opplyste kritiske leser eller mottager.
Utdannelsessystemet er den viktigste av de institusjoner det offentlige har
ansvar for når det gjelder å bygge det offentlige rom. Det er dermed det kanskje
viktigste samfunnskonstituerende tiltak. På bakgrunn av den debatt som
har vært ført, bør det understrekes at det ikke trenger å være noen motsetning
mellom den instrumentelle kunnskap («et sted å lære») og den kritiske selvstendighet,
dannelsen av det myndige menneske. Kommisjonen vil understreke
det offentliges positive ansvar for systematisk å bygge opp institusjoner
for, og generelt forutsetninger for, en opplyst og kritisk resepsjon.
4.2.3 Kanalene ut til det offentlige rom
Sitatet fra Olof Petersson er interessant forsåvidt som det tar opp det nære
samspill det må være mellom de to kanskje viktigste institusjoner eller «vegger»
i det offentlige rom, utdannelsessystemet og mediesystemet. Journalistenes
makt utfordres, ifølge Petersson, ved den stadig mer kunnskapsrike
og kritiske borger. Han synes å forutsette en fremtidig utvikling av pressesystemet
på bakgrunn av en stadig mer kritisk leser.
Nå har utviklingen av det vi kan kalle kanalsystemet ut til offentligheten,
og da særlig utviklingen av mediene, vært like dramatisk som utviklingen av
utdannelsessystemet. Det er nok å nevne stikkord som pressens «selvstendiggjøring»
ved fristillingen fra de politiske partier, utviklingen av «journalismen»
112.NOU 1995: 18, side 170-172. Ot. prp. nr. 36 (1996-97) side 80-81. Departementet gikk inn
for å beholde godkjenningsordningen.
113.Sitert etter NOU 1996: 12 Medieombud side 12. Petersson legger til at også kvinnenes
økte selvstendighet har bidradd til denne utvikling.