«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 232 er bare å fastslå at dette er en form for forhåndskontroll. En slik konklusjon har ingen rettslig konsekvenser i forhold til dagens Grunnlov fordi forbud mot forhåndssensur bare gjelder trykt skrift. En slik konklusjon får derimot rettslige konsekvenser i forhold til kommisjonens foreslåtte medienøytrale forbud mot forhåndskontroll, jf. nærmere i "Kontroll med summen av ytringer" i kap. 7.4.3. Etter kringkastingsloven § 2-1, 2. ledd kan det settes vilkår for konsesjon til drift av kringkasting og nærkringkasting. De nærmere regler om hvilke vilkår som kan settes følger av forskrifter gitt av Kongen. De bærende hensyn bak den norske reguleringen av kringkastingsdrift har vært under endring. Ved opprettelsen av NRK monopolet i 1933 skulle radioen være landsdekkende, tilgjengelig for alle til en rimelig pris og den skulle være et virkemiddel i folkeopplysningens tjeneste. Etter oppløsningen av monopolet i 1981-82 ble det akseptert en viss differensiering i kringkasternes roller: Man kan grovt sondre mellom allmennkringkasterne på den ene siden – som i stor grad fortsatt skal oppfylle de gamle idealene, og de spesialiserte kringkasterne på den andre siden. De sistnevnte opererer i et nisjemarked, enten som nærkringkastere eller med programprofiler tilpasset smalere grupper, og er derfor tillagt en annen supplerende funksjon, særlig knyttet til ønske om mangfold. Begrepet allmennkringkasting forklares godt, med få ord, i TV2s konsesjonsvilkår: «Programprofilen i TV2 skal baseres på prinsippene om allmennkringkasting. Dette innebærer at: 1. Det skal være et langsiktig mål at sendingen kan mottas av hele befolkningen. 2. Sendingene skal over tid inneholde en variert programmeny med program for så vel brede som smale seergrupper, herunder den samiske befolkningsgruppe og minoriteter. 3. Det skal være daglige nyhetssendinger. 4. Allmennkringkastingsprogrammene skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur. 5. TV2 skal ha en redaksjonell selvstendighet.» Formidling av kringkastingsprogram Et krav om konsesjon for drift av kringkasting gir bare kontroll med kringkastingsforetak underlagt norsk jurisdiksjon. Norske myndigheter kan ikke, verken formelt eller reelt, kontrollere hva som sendes fra andre land. Dette var ukomplisert i kringkastingens første tid, da sendingene hadde begrenset rekkevidde. 450.Om dette heter det bl. a. i Ot. prp. nr. 53 (1987-88) Lov om kabelsendingar side 4: «Kringkasting og trykt skrift har alltid blitt behandla på ulik måte, både her i landet og i dei fleste andre land det er naturleg å samanlikne med. Ein hovudskilnad er at for trykt skrift t.d. aviser, er det fri etableringsrett, medan det for å driva kringkastingsverksemd krevst konsesjon eller heimel i lov. Ein viktig grunn til skilnaden er at formidlingskanalane for kringkasting er så få; kringkastingsfrekvensar er ein avgrensa naturressurs som ikkje kan disponerast fritt utan fare for eit teknisk kaos som effektivt hindrar all formidling til publikum. Distribusjonssystemet for aviser er i prinsippet ikkje avhengig av slike knappe ressursar. Ein annan grunn er at gjennomslagsstyrken er ulik. Kringkasting, særleg fjernsyn, er eit mykje sterkare medium enn trykt skrift. Av den grunn er det m.a. gjennomført særskilde styrings- og kontrolltiltak for visuelle medium.»
NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 233 Ganske raskt dukket det imidlertid opp radiostasjoner som over kortbølge tok sikte på en internasjonalt publikum, og et nasjonalt kontrollbehov kunne oppstå. Det mest drastiske tiltaket i så måte var okkupasjonstidens forbud mot å ha radioapparat. Andre stater har bl. a. forsøkt å stanse grenseoverskridende radio med støysendinger. Også i årene etter krigen var det en viss bekymring over hvilke konsekvenser som kunne følge av befolkningens lytting på utenlandsk radio, enten dette gjaldt ungdom som hørte popmusikk på Radio Lux om natta, eller kommunister som lyttet på norsksendingene fra Radio Moskva. Noe reguleringsvedtak ble imidlertid ikke fattet og noe organisert, kommersielt mottak av utenlandsk radio oppsto ikke. Med utbyggingen av svensk fjernsyn på 1960-tallet ble det mulig også for norske grenseboere å fange inn signalene. Såkalte «svenskeantenner» dukket opp i radio- og TV-butikkene, og innen kort tid ble svensk fjernsyn et populært tilbud der de topografiske forholdene gjorde det mulig. Det finnes ikke tall for hvor mange som hadde tilgang på svensk fjernsyn via egen antenne. De første tilløp til kabelnett kom på slutten av 1960-tallet – som en direkte følge av ønsket om å se svensk fjernsyn. 451 Noe rettslig skritt for å kontrollere mottaket – enten dette skjedde via svenskeantenne eller kabel – ble ikke iverksatt. Med satellittfjernsynet økte tilgangen på utenlandske program. Lavere formidlingskostnader kombinert med betydelige reklameinntekter sto bak den kraftige økningen i antall TV-kanaler. Det oppsto et marked for formidling av fjernsyn via kabelnett, og det oppsto et behov for å regulere denne virksomheten. I 1984 ble det vedtatt at fjernsynssendinger ikke kunne distribueres i kabelnett uten konsesjon. Konsesjonskravet ble imidlertid opphevet etter bare fem år, ved lovendring i 1989. Dette er uttrykt slik i kringkastingsloven § 4-2: «Samtidig og uendret videresending av lovlig kringkasting i kabelnett kan skje uten særskilt konsesjon». Man må imidlertid fortsatt ha konsesjon etter telelovgivningen for etablering og drift av selve nettet, men bak dette konsesjonskravet ligger det andre hensyn enn ønske om forhåndskontroll med innholdet i ytringene. Til tross for opphevelse av konsesjonsplikten bestemmer ikke eieren av kabelnettet helt fritt hvilke ytringer som skal formidles. For det første kan abonnentene velge sendinger etter lovens § 4-4. Dessuten hjemler kringkastingsloven § 4-3 at Kongen kan bestemme at visse kringkastingssendinger skal videresendes i kabelnett. 452 7.3.5 Midlertidige forføyninger Midlertidig forføyning mot ytringer kan være et aktuelt tiltak for den som vil stanse antatt ulovlig omtale som han eller hun vil være gjenstand for f. eks. i neste nummer av et tidsskrift, et TV-program eller en bok. Under nærmere vilkår kan man da begjære domstolene (namsretten) om å nedlegge et forbud mot offentliggjøring av de omstridte ytringene. Dette er klart nok en forhåndskontroll av en ytring. Reglene om midlertidig forføyning finnes i tvangsfullbyrdelsesloven (tvfl.) 453 kap. 15. Dette er inngrep som kan brukes generelt for forhindre ulov- 451.NOU1995: 8 Kringkastingssendinger i kabelnett, side 19, 2. spalte. 452.Omtales i USA som «must carry provisions». Amerikansk høyesterett fant i dom 31. mars 1997 (Turner Broadcasting System Inc. v FCC) at en lov som påla kabelselskap å avsette noen kanaler til formidling av lokalkringkasting ikke var i strid med the First Amendment.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 231: NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfr
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?