«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 204 France, Israel and other countries, which may have the effect of making their messages of hate more acceptable to a broader audience. Det som her sies er at lovbestemmelser som begrenser ytringer i det offentlige rom, kan, ved å unndra de rasistiske ytringer den offentlige kritikk, virke i retning av en større utbredelse av rasistiske holdninger. Det virker ikke nødvendigvis på denne måten i alle sammenhenger. Det må imidlertid nevnes for å understreke hvor kompliserte samfunnsprosesser vi her står overfor. I en slik situasjon må man vokte seg for enkle løsninger og symbolske markeringer uten videre effekt. Er det mulig å bekjempe diskriminerende holdninger gjennom offentligheten, vil det være å foretrekke fremfor strafferettslige sanksjoner. Det er viktig å opprettholde samtalen. I den grad rasistene bringes til taushet eller går under jorden, vil også mye av den antirasistiske argumentasjon forstumme og den antirasistiske bevisstgjørelse svekkes. Det er et sentralt poeng for kommisjonen at jo bedre det offentlige rom er utbygget ved de forskjellige institusjoner, jo større ytringsfrihet kan man ha, idet det er det institusjonelle system som skal garantere at ytringsfriheten virkelig fungerer korrigerende og anstendiggjørende. Det er videre et forutsetning for kommisjonens vurderinger at vi i Norge har et institusjonelt godt utbygget offentlig rom. Det vil si at vi normalt kan koste på oss en relativt stor grad av ytringsfrihet. Når det gjelder endel av de aktuelle områder slik som rasediskriminerende holdninger eller diskriminering av homofile, er det også grunn til å hevde at offentligheten fungerer rimelig godt. Det er relativt stor oppmerksomhet om slike holdninger og ytringer, og de vil normalt bli møtt med kritikk i skole og offentlighet. Det betyr ikke at det ikke finnes rasisme eller diskriminerende holdninger her i landet. Det er tvert i mot grunn til å hevde at det representerer et stort problem. Men spørsmålet er hvilke motforholdsregler som er adekvate. Hva vinner man ved strafferettslige sanksjoner mot ytringer? – og hva taper man? Det er mulig at noe kan vinnes. For det første har vi ingen garanti for at den offentlige korrigering fungerer på alle områder i overensstemmelse med de refererte idealer. Det er alltid en fare for uheldige følger av fri agitasjon for diskriminerende holdninger i retning av en mer almen utbredelse av slike holdninger. Og dette gjelder selv om det ikke er noen oppfordring til, eller noen direkte fare for ulovlige handlinger. Om ikke annet, så kan det altså være gode grunner for å ha en lovbestemmelse som kan fungere som en slags beredskap overfor agitatoriske fremstøt. Det innebærer at det i premissene må gjøres klart at det ikke er tilfeldige uttalelser det er meningen å ramme, men mer systematisk diskriminering ved gjentatte ytringer. Det kan også argumenteres for at ærekrenkelsesaspektet eller hensynet til personvernet gir argumenter for strafferettslige sanksjoner i noen grad uavhengig av om den korrigerende offentlighet fungerer eller ikke (og uavhengig av om ytringen kan være handlingsutløsende eller ikke). I den såkalte Kjuus-kjennelsen i Høyesterett på grunnlag av § 135 a, er den fellende dom blant annet basert på at det forelå en kvalifisert krenkelse. 400 Ser vi i denne sammenheng bort fra eventuell skadelig handlingsutløsning, er det snakk om en avveining mellom to legitime hensyn, på den ene side hensynet til korrigering som forutsetter at de diskriminerende holdninger kommer til uttrykk, og på den annen, hensynet til et renslig offentlig rom der enhver kan 400.Høyesteretts kjennelse 28. november 1997 (Rt 1997/1821). Det mindretall som stemte for frifinnelse hadde samme fortolkning på dette punkt.
NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 205 bevege seg med frimodighet uten permanent å måtte være forberedt på å bli krenket. I denne sammenheng er det verdt å minne om at den særegne frihet i det offentlige rom er basert på at man der omgås mennesker man ikke kjenner som personer, hvilket innebærer en mulighet for i noen grad å «velge identitet». Samtidig vet vi at noen sider av et menneskes identitet er mindre fremtredende og tydelig (kfr. "Ytringer i det offentlige rom versus ytringer i det private rom" i kap. 2.3.2). Det kan argumenteres for at diskriminering på grunnlag av særtrekk man ikke kan «skjule» i offentligheten (hudfarge, språk) kan føre til en særlig brutal form for diskriminering. Denne påpekning innebærer ikke noe vurdering av hvilken diskriminering som er verst i og for seg, det er bare spørsmål om hvor utsatt for diskriminering man i praksis vil være. 401 Diskusjonen ovenfor viser forskjeller i syn på ytringers forhold til på den ene side holdning og på den annen – handling. Vi kan kanskje snakke om et kontinuum – holdning – ytring – handling. I Kjuus-kjennelsen som er den sentrale avgjørelse basert på 135 a, diskuterer såvel flertallet som mindretallet muligheten for at rasistiske holdninger kan «leve sitt liv i det skjulte» (flertallet) eller «vokse i det stille» (mindretallet) hvis rasistiske ytringer stenges ute fra den offentlige debatt. 402 Mindretallet legger vekt på det alminnelige ytringsfrihetsargument, at en holdning må komme til uttrykk for å kunne bekjempes. Flertallet utelukker ikke en slik mulighet, men legger mindre vekt på det («argumentasjon alene» kan ikke stoppe «de groveste rasistiske ytringer»). Det interessante blir da forskjeller i syn på det andre forhold – mellom ytring og handling. Mindretallet presiserer at den aktuelle ytring ikke er oppfordring til ulovlig handling. Det vil si at det skiller mellom ytring og handling, eller mellom verbal og fysisk vold. Vi har i "Verbale versus ikke-verbale ytringer" i kap. 2.3.1 vist at dette ikke er uproblematisk, men at et skille av denne art historisk har vært en forutsetning for utviklingen av begrepet om ytringsfrihet. Flertallet derimot, kan sies å legge mindre vekt på dette skille og mer på det grovt krenkende ved ytringen i seg selv. Relativt stor vekt legges altså på ytringen som («voldelig») handling. Det er i kommisjonen delte meninger om hvilken vekt man bør legge på ytring som (krenkende) handling i forhold til det klassiske ytringsfrihetsargument som «krever» at holdninger kommer til uttrykk. Straffeloven § 135 a ble vedtatt 5. juni, 1970 fordi Norge samme år ratifiserte FN-konvensjonen av 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (CERD). Bestemmelsen ble, forsåvidt som den angikk rasediskriminering, ansett som nødvendig for at Norge skulle oppfylle sine forpliktelser etter konvensjonen. Plikten til å straffe rasediskriminerende ytringer er nærmere beskrevet i CERD art. 4, bokstav a). Ved vedtagelsen av 401.Dette er også sagt uavhengig av det normative spørsmål om man bør tre frem offentlig med sine særtrekk. 402.Ingen av de to bruker begrepet «holdning», men snakker om spredning av «rasistiske ytringer» synonymt med det vi kaller «holdninger». Det menes da åpenbart ytringer i den private sfære (det er i denne sammenheng bare ytringer fremsatt offentlig som er straffbare). En utvikling av holdninger forutsetter naturligvis kommunikasjon, eller forsåvidt – «ytringer». Språkbruken er allikevel litt pussig, idet det ellers i ytringsfrihetssammenheng skilles mellom kommunikasjon og holdning, således i EMK, art. 10 som skiller mellom muligheten for å «hold opinions» og «impart … ideas». Det blir iallfall nødvendig å skille mellom «ytring» og «ytring», dvs. mellom private og offentlige ytringer.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 203: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?