«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 5 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 131
sjonene tar likevel ikke bare sikte på å sikre minoritetene likeverdighet i samfunnslivet,
men å bevare, videreføre og utvikle deres identitet som medlemmer
av vedkommende gruppe. Samene er behandlet særskilt både i nasjonal
lovgivning og ved Norges ratifikasjon av internasjonale konvensjoner. Særlig
framtredende er Grl. § 110 a, vedtatt i 1988, og som lyder: 227
«Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for
at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur
og sit Samfundsliv.»
Samme formulering er brukt i formålsparagrafen til sameloven. 228 I Stortingsmelding
nr. 52 (1992-93) er anerkjennelsen av samene som «folkegruppe»
uttrykt slik at staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og
samer. Av dette skulle følge at begge folk i prinsippet har samme rettigheter
og forpliktelser. 229
Mange av de nevnte konvensjoner inneholder bestemmelser om at staten
både skal tålevisse ytringsformer, dernest skal staten beskytte dem og i noen
utstrekning er det tale om statens plikt til å legge forholdene til rette for at
minoriteter kan nyte de rettigheter konvensjonene tar sikte på å sikre. Det er
sistnevnte mulige forpliktelse – et statlig ansvar for en infrastruktur tilpasset
minoritetene – som er av interesse her.
Det kan umiddelbart fastslås at det ut fra konvensjonene sjelden er mulig
å angi noen absolutte mål for statens forpliktelser. Konvensjonene omtaler
som regel forpliktelsene slik at de skal oppfylles ved «adequate measures»,
hvilket betyr at det i høy grad er overlatt til staten selv å tolke og legge et
innhold i forpliktelsene. Statenes egne forutsetninger som f. eks. økonomiske
forutsetninger, er et viktig element i så måte. ILO-konvensjon nr. 169 er i
enkelte deler et unntak, men også den har mange bestemmelser om at forpliktelsene
skal virkeliggjøres på en «fleksibel» måte tilpasset situasjonen i det
enkelte land. Det finns nesten ingen eller i hvert fall få virkelig håndfaste forpliktelser
med klare angivelser av omfang av tiltakene.
Europarådets rammekonvensjonen omtaler ytringsfriheten i art. 7 og art.
9, og av særlig interesse i denne sammenheng er art. 9, 3. ledd:
«Partene skal ikke hindre personer som tilhører nasjonale minoriteter,
i å skape og bruke trykte medier. Innenfor de rettslige rammer for radio-
og fjernsynskringkasting, skal de så langt som mulig og under
hensyn til bestemmelsene i 1. ledd, sikre at personer som tilhører nasjonale
minoriteter, gis mulighet til å skape og bruke sine egne medier.»
227.Samenes status ble tatt inn i den finske Regeringsformen i 1996 (§ 51 a): «Samerna
såsom et urfolk skall, enligt vad som stadgas i lag, tilförsäkras kulturell autonomi ino
sitt hembygdsområde i ärenden som angår deres språk och kultur». I Sverige finns ingen
særskilte bestemmelser om samene på grunnlovsnivå. Regeringsformen inneholder imidlertid
i § 2 en generell bestemmelse om minoriteter med denne ordlyd: «Etniska
språkliga och religiösa minoriteters möjligheter att behåll och utveckla ett kultur- och
samfundsliv bör främjas».
228.Lov 1987/56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold.
229.De viktigste internasjonale konvensjoner og erklæringer som Norge har sluttet seg til og
som gjelder samene er: FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter, særlig
artikkel 27, ILO-konvensjon nr. 169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige
stater, FNs konvensjon om barnets rettigheter, Europarådets charter for regions- eller
minoritetsspråk, Agenda 21 fra verdenskonferansen for miljø og utvikling, Brasil 1992,
kapittel 26, om anerkjennelse og styrking av urbefolkninger og deres samfunn.