«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 2 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 18
tisert for uklarhet allerede fra første stund. Således har Henrik Wergeland et
kraftig angrep på paragrafen i Norges Konstitutions Historie fra 1843. Hans
poeng er blant annet at den åpner for «Domstolenes tilfældige Anskuelse». 4
Det er karakteristisk at i den såkalte «Kjuus»-kjennelsen avsagt av Høyesterett
i plenum i 1997, sies det i begrunnelsen for flertallets votum at «Grunnlovens
§ 100 er en gammel bestemmelse. Den må i dag åpenbart vurderes på
bakgrunn av den utvikling vårt samfunn har gjennomgått…». Og i mindretallets
begrunnelse heter det tilsvarende at «Bestemmelsene er ikke helt enkle å
få sammenheng i og har gitt opphav til ulike fortolkninger». 5 Uklarheten har
fått Redaktørforeningen til å uttale i det nevnte innspill at «ytringsfriheten ikke
har et reelt grunnlovsvern i vårt land».
Det blir videre påpekt i de nevnte innspill at man har fått lover som begrenser
ytringsfriheten uten at dette i forarbeidene er drøftet ut fra prinsippet
om ytringsfrihet. Uklarhetene i den nåværende Grunnlovs § 100 og i den praksis
som er vokst frem betyr at ytringsfrihetens rettslige status i høy grad hviler
på sedvane og rettspraksis. Denne praksis er imidlertid ikke entydig, hvilket
innebærer stor usikkerhet med hensyn til hvor grensene for ytringsfriheten
går.
Man har også fått internasjonale forpliktelser som går på ytringsfrihet,
først og fremst Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon. Rettspraksis
ved menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har en økende innflytelse på
norsk rettspraksis. I mandatet er kommisjonen pålagt å se på det problematiske
forhold mellom det nasjonale grunnlovsvernet og Norges internasjonale
forpliktelser.
Kommisjonen tolker prosessen frem til oppnevningen og selve mandatet
slik at regjeringen mener situasjonen ikke er prekær. Det er i dag ingen krise
hverken med hensyn til innskrenkninger i, eller misbruk av, ytringsfriheten.
De påpekte forhold av almen samfunnsmessig og rettslig karakter gjør imidlertid
situasjonen uklar. Der er derfor ønskelig med en prinsipiell drøftelse
med henblikk på revisjon av grunnlov og lov. Det er viktig å få formuleringer
som slår fast ytringsfriheten som prinsipp og som gir rimelig entydige retningslinjer
for hvordan den skal realiseres i et moderne samfunn. Kommisjonen
vil også understreke nødvendigheten av at man ved alle forslag til lover
og reguleringer som berører ytringsfriheten (inkludert informasjonsfriheten),
vurderer forslagene opp mot de begrunnelser ytringsfriheten hviler på.
2.2 Ytringsfrihetens begrunnelser
«Ytringsfrihet» er et moderne begrep som hører med i samfunnstenkningen
fra opplysningstiden og fremover. Det er knyttet til den vitenskapelige rasjonalitet,
til et begrep om individuelle rettigheter og til en samfunnsform der
man skiller mellom en offentlig og en privat sfære. Det er viktig å være oppmerksom
på at ytringsfrihet er et moderne begrep, og at den i et historisk perspektiv
er unntagelsen snarere enn regelen. Ytringsfrihet har ikke vært, og er
ikke, noen selvfølge. 6 Dette forhold understreker behovet for en bevisstgjørelse
og en begrunnelse. At ytringsfriheten er historisk situert på den skisserte
måte, trenger ikke å bety at den ikke kan gis en universell begrunnelse.
Dette kommer vi tilbake til.
4. Her tatt fra Fredrik Juel Haslunds upubliserte manuskript om ytringsfrihetens historie i
Norge fram til 1900, skrevet på oppdrag av Ytringsfrihetskommisjonen.
5. Høyesteretts kjennelse, 28. november 1997 (Rt. 1997/ 1825).