«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 309
9.8.2 Begrensninger i lov
Etter fransk rett er injurier både en sivil søksmålsgrunn og en straffbar
lovovertredelse. De sivilrettslige og strafferettslige spørsmål forenes og går
for den samme domstol på samme tid. Det er først og fremst beskyldningens
sannhet og god tro som kan frita for ansvar. Injurianten må bevise at det som
er skrevet er sant eller at han var i god tro. De faktiske kravene til god tro er
relativt strenge. Sannhet på sin side fritar ikke alltid for ansvar.
Retten til privatliv er beskyttet i art. 9 i Code Civil (sivillovboken). Verken
sivillovboken eller rettspraksis har gitt en omfattende definisjon av privatlivets
grenser. Krenkelser av ens rett til privatliv er ikke straffbart, men kun gjenstand
for sivilrettslig søksmål. Det er hevdet at retten til privatliv har oppnådd
konstitusjonell status i lys av å være et fundamentalt prinsipp anerkjent av
republikkens lover og i lys av at det er en av de fundamentale rettighetene
etter
EMK. 605
Blasfemi er ikke forbudt etter fransk rett. Innenriksministeren har
kompetanse til å innføre restriksjoner på salg og distribusjon av publikasjoner
til mindreårige, dersom disse er pornografiske eller gir uttrykk for en forsimplet
seksualmoral («obscénité»). Denne bestemmelsen er lite brukt i dag.
«Obscénité» er også straffbart etter straffeloven, men bestemmelsen har ikke
vært i bruk på flere år.
Reklame for f. eks. alkohol og tobakk er enten forbudt eller nøye regulert
av hensyn til offentlig helse.
Hatefulle ytringer mot en gruppe reguleres av lov av 1 juli 1972. Tilskyndelse
til hat, diskriminering eller vold mot en person eller gruppe av personer
på bakgrunn av opphav eller fordi en hører til eller ikke hører til en spesiell
etnisk gruppe, nasjon, rase eller religion er straffbart eller kan være gjenstand
for sivilt søksmål. Det er ikke noe krav om at vedkommende som kommer
med ytringen har hatt til hensikt å tilskynde til hat – rettssaken må kun vise at
tiltalte kom med grovt nedvurderende uttalelser om en gruppe i samfunnet.
Retten til å bringe en sak inn for retten omfatter også enhver antirasistisk
organisasjon som har eksistert i minst fem år. I 1990 ble det vedtatt en lov som
gjør det straffbart å fornekte nazistenes folkemord på jødene. Loven ble aldri
brakt inn for Forfatningsrådet. Det står derfor åpent hvorvidt den ville ha stått
seg i forhold til grunnloven.
Pressen kan straffes for å publisere informasjon som kan svekke allmennhetens
tiltro til den juridiske prosess, inkludert innholdet i overveielsene til
en jury før avsagt dom.
9.8.3 Forhåndskontroll
Forbudet mot forhåndssensur av trykt skrift ble bekreftet ved vedtakelsen av
presseloven i 1881, som endelig avskaffet forhåndssensur av trykt skrift. Forfatningsrådet
har tolket art. 11 slik at ethvert system med forhåndsgodkjenning
av trykt skrift er grunnlovsstridig.
Også Frankrike har et eget organ, Commission de Classification des Oeuvres
Cinématographiques, for forhåndskontroll av film. Organet setter aldersgrenser
på filmer og har (i prinsippet) myndighet til å totalforby en film. Det
hører administrativt under det franske kulturdepartementet, men har en relativt
frittstående stilling. Det er ingen tvil om at Frankrike er et av de landene i
605.Roger Errera :Press Law and Practice, ARTICLE 19, 1993, side 67.