«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 199
(m-l), det ville være å martyrisere en bevegelse og stimulere dens virksomhet.
Men det betyr ikke at den ble lovlig fordi man ikke reiste rettssak». 385
Stortingets flertall (alle partier unntatt Fremskrittspartiet) gav til slutt sin
støtte til Lund-kommisjonens tolkning. NKP, AKP og RV og tilknyttede bevegelser
utgjør lovlig politisk virksomhet. Det ble vist til at «ytrings- og foreningsfriheten
må spille inn ved en fortolkning av straffeloven § 104 a, 2.
ledd». 386 Kommisjonen legger til grunn at vårt forslag til ny Grl. § 100 vil gjøre
dette tolkningsresultatet nødvendig.
6.3.3 Offentlig sikkerhet, ro og orden
6.3.3.1 Innledning
Mens vi forrige kapitel drøftet ytringer som kan rokke ved selve nasjonens
fundament – dens selvstendighet og forfatning – skal vi her se nærmere på
ytringer som kan skade den alminnelige ro og orden internt i samfunnet.
Dette kan være ytringer som oppfordrer eller forherliger straffbare handlinger,
som fører til at lovlig myndighet ikke får utført sin oppgave, eller som
fører til motsetning mellom samfunnsgrupper, med tilhørende diskriminering,
vold og forringet livskvalitet.
Det kan innledningsvis kort konstateres at det kan tenkes situasjoner der
det er legitimt å forby eller begrense ytringer av hensyn til offentlig sikkerhet,
ro og orden. Etter vårt grunnlovsforslag er begrensningene legitime om de
«lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen,
Demokrati og Individets frie Meningsdannelse», jf. § 100, 2. ledd. Et
eksempel på en legitim begrensning kan tas fra John Stuart Mill, som sa at det
ikke var noen grunn til å beskytte opphissende tale om kornhandlernes skammelig
adferd til en mobb samlet utenfor en kornhandlers butikk. 387
«Den alminnelige ro og orden» kan være et begrep som for mange har en
litt negativ klang av besteborgerlig adferd. I vår sammenheng – og i juridisk
sammenheng ellers – er det ikke tilfelle. Det handler kort og godt om et fellesbegrep
for tilstrekkelig forutberegnelighet og trygghet til at samfunnsmaskineriet
kan tikke og gå, at lovlig virksomhet kan utføres tilnærmet uforstyrret,
og at folks hjem, eiendom og privatliv respekteres. I et samfunn som det norske,
med høy grad av «alminnelig ro og orden», er det lettere å oppdage de få
situasjonene der ro og orden mangler. Eksempler kan være at demonstranter
blokkerer trafikken, inngangspartier til restauranter og offentlige kontorer, at
voldsmenn og vinningsforbrytere herjer i så stort omfang at folk ikke tør forlate
sine hjem eller ferdes i visse strøk, eller at offentlige tjenestemenn ikke
kan gjennomføre pågripelser, tvangsauksjoner eller andre lovlige tvangshandlinger
fordi folkemengden går i mellom.
Også ved inngrep mot ytringsfrihet under henvisning til ro og orden blir
et av de vanskeligste spørsmål hvor stor risiko for voldsomheter man skal eller
må være villig til å ta. Hvor stor sannsynlighet må det være for at de hatefulle,
oppviglerske og opphissende ytringene faktisk fører til handling? Skal man
385.Muntlig svar fra Kåre Willoch under åpen høring i Stortinget 31. januar 1997, jf. Innst. S.
nr. 240 (1996-97) side 43.
386.Jf. Innst. S. nr. 240 (1996-97) side 44.
387.John Stuart Mill: On Liberty, Everyman edn. 1972, side 114. Et annet klassisk amerikansk
eksempel er han som for moro skyld, roper «Brann!» i en fullsatt kinosal. Effekten
av en slik ytring kan i verste fall bli katastrofal, om folk stormer mot utgangsdørene, tråkker
og klemmer i hjel hverandre. Utsagnet er ikke beskyttelsesverdig.