«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 144
fra den registrertes side må være en normativ grunnregel ved registrering av
personopplysninger.
Det finnes en type innsamling og behandling av persondata der regelen er
den motsatte, nemlig at det forutsettes at den registrerte nettopp ikke skal vite
at opplysninger om ham eller henne samles inn. Det er snakk om overvåkning.
Dette er en form for registrering av personopplysninger som i prinsippet
er demokratiet fremmed. Det sier seg selv at dette må begrenses til det absolutte
minimum. Lund-kommisjonen avdekket overtramp på dette område. Det
som der ble avdekket var tilløp til en type krenkelse av grensen mellom privatlivet
og det offentlige som er karakteristisk for totalitære regimer. Som
argumentert ovenfor: For å kunne utvikle seg og fremtre som myndig menneske,
eller generelt for å kunne oppnå den karakteristiske frihetsfølelse som
bør være et særkjenne for livet i et demokrati, er det nødvendig at man ikke
overvåkes av ukjente størrelser uten ansikt. Kommisjonen vil understreke det
positive ved den åpenhet omkring slike forhold som er kommet i kjølvannet av
Lund-kommisjonen.
I tillegg til det offentliges behandling av persondata finnes det en rekke
private persondataarkiver. Disse er etablert for forskjellige formål slik som
kredittopplysningsvirksomhet, distribusjonsvirksomhet, opinions- og
markedsundersøkelser o.l. Dessuten finnes det registreringer med offentliggjøring
av opplysningene som formål, det vil si for journalistiske, litterære,
kunstneriske eller opinionsdannende formål. Denne type registrering er regulert
gjennom den såkalte personregisterloven. Området er nylig blitt gjennomgått
av et utvalg som leverte sin utredning i 1997, NOU 1997: 19 Et bedre
personvern. 250 På grunnlag av dette fremmet Regjeringen i juni 1999 Ot. prp.
nr. 92 (1998-99) der det foreslås en ny lov om behandling av personopplysninger
(«personopplysningsloven»). Loven er ment å gjelde for såvel
offentlige som private personregistre i den utstrekning disse ikke er regulert
ved andre lover. I såvel NOUen som i proposisjonen er forholdet til ytringsfriheten
drøftet.
Kommisjonen finner ingen grunn til å gå i detalj på dette punkt. Den vil i
det alt vesentligste slutte seg til proposisjonens lovforslag med de begrunnelser
som der er gitt. Kommisjonen har spesielt merket seg at det er tatt
høyde for problemet med forhåndssensur ved at området der det kreves konsesjoner
er blitt meget mindre enn i den gamle personregistreringsloven. Dette
fremgår av forslagets § 7 Forholdet til ytringsfriheten, der «personopplysninger
utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende,
formål» er unntatt fra blant annet den alminnelige melde- og
konsesjonsplikt. (Også under den eksisterende lov er det gitt unntagelse for
personregistre som dags- og ukepressen benytter for journalistisk virksomhet.)
I proposisjonen (side 80) drøftes spørsmålet om reglene for retting og sletting
(lovforslaget §§ 27 og 28) og deres anvendelse på behandling av personopplysninger
for opinionsdannende formål. Det uttales at pålegg om retting og
sletting av upublisert materiale «vil kunne fremstå som en forhåndssensur
som kan være problematisk i forhold til Grunnloven § 100 første punktum».
Kommisjonen er enig i dette og vil understreke at retting etter forslagets § 27
250.Det nye lovforslag skal også harmonisere norsk lov med internasjonale forpliktelser,
spesielt Europa-parlamentets og rådets direktiv 95/46/EF af 24 oktober 1995 om beskyttelse
av fysiske personer i forbindelse med behandling af personoplysninger og om fri
udveksling af sådanne oplysninger.