«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 5 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 133
gjør en stor innsats til fremme av innvandrernes kultur og språk og til å utbre
kunnskap om innvandrere. NRKs integrerte redaksjon Migrapolis synes å
følge opp en av de sentrale anbefalinger om minoriteter og media, nemlig at
minoriteter bør få anledning til å lage programmer om egen kultur, men også
om generelle temaer i samfunnet. 234 Nærradioer med program på innvandrerspråk
og samisk kan få tilskudd fra Audiovisuelt produksjonsfond. Dette
fondet ble opprettet i 1994 og gir blant annet tilskudd til nærkringkastingsvirksomhet.
Ved tildeling av midler til nærradioformål skal det etter retningslinjene
for dette fondet særlig tas hensyn til søknader fra etniske og språklige
minoriteter.
Uansett hvordan man ser på de langsiktige linjer i norsk minoritetspolitikk
overfor innvandrere, er det klart at staten må forholde seg til innvandrerenes
faktiske ytringsmulighet. Vi kan vanskelig ta stilling til hele bredden i de kulturelle
ytringsmulighetene, men samlet sett vil kommisjonen peke på at staten
må ha et visst ansvar for at disse grupper kan etablere sine egne offentligheter.
Det krever på den ene side et minimum av institusjoner og kanaler, og på den
annen side at minoritetsmedlemmene er i stand til å gjøre bruk av dem. I
denne forbindelse synes det å være på sin plass å påpeke svakhetene i støtten
til nærradiosendinger og innvandrerenes adgang til mediene generelt.
Samisk kultur støttes gjennom Sametingssystemet. Det finns to aviser på
nordsamisk og en på norsk. Den sistnevnte har helt tydelig ønsket å profilere
seg som en avis også for kvenene. 235 NRK har gjort en stor satsning gjennom
Sameradioen og bruker for tiden omkring 1 % av sitt budsjett til dette. I tillegg
til NRK Sámi Radio finnes det noen få private nærradiostasjoner som sender
på samisk. Disse drives imidlertid stort sett uten tilskudd fra staten.
Den kvenske kulturen er svært utsatt og har lenge lidd under mangel på
politiske målsetninger. Uten en mer helhjertet innsats vil den fornorskningsprosess
som myndighetene tidligere praktiserte overfor kvener og samer,
føre til at kvenkulturen kan forsvinne helt. Bevaring og utvikling av kvensk
språk og kultur er et helt spesielt nasjonalt ansvar for Norge. Det medfører
også et ansvar for styrking av kvenenes ytringsmuligheter både gjennom
deres egne kanaler og ellers i det offentlige rom, samt forutsetningen for deres
ytringsmuligheter. 236
For språklige minoriteter er det også avgjørende om den tilgjengelige
informasjon er i en form eller på et språk som gjør at minoriteten kan nyttiggjøre
seg den. Også på dette området finns det reguleringer i mange land som
233.Om målsettingen heter det bl. a.: «Norsk kulturråds program MOSAIKK vil i hovedsak
prioritere å synliggjøre kunst som uttrykker kulturelt mangfold og styrke møtesteder
mellom ulike former for kunst og kultur på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Med andre
ord er satsning på å oppnå anerkjennelse av kulturelt mangfold innenfor hele det norske
kulturlivet i seg selv en målsetning for programmet. Kulturelt mangfold er som kjent ikke
en kunstform, men mer et prinsipp eller en egenskap ved dagens stadig mer grenseløse
kunst- og kulturuttrykk».
234.D. R. Browne, C. M. Firestone & E. Mickiewicz: Television/ Radio News and Minorities,
Queenstown/Atlanta 1994 side 160.
235.Kulturdepartementet ga høsten 1994 Statens medieforvaltning i oppdrag å foreta en
gjennomgang og evaluering av støtteordningene for samisk presse. I sin evalueringsrapport
konkluderte Statens medieforvaltning med forslag til en ny modell for tilskudd til
samiske aviser. Det ble videre foreslått å gi støtte gjennom Samisk kulturråd til samiske
barne- og ungdomspublikasjoner (som det bare finns én av for tiden) og det månedlige
kristne bladet Nuortanaste.
236.I dag er det én avis som utgis for kvenske lesere og interesserte i kvensk kultur, nemlig
Ruijan Kaiku, som har utkommet siden 1995.