«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 197
ytringsfriheten var begrenset. En stat som hindrer sine borgere å gi uttrykk et
negativt syn på andre stater, blir derfor en trussel mot freden, og ikke en
garantist. 381
Kommisjonen antar at § 95, 1. ledd ikke er forenlig med vårt forslag til ny
Grl. § 100, og bestemmelsen anbefales derfor opphevet, noe som også kan
være nødvendig av hensyn til demonstrasjonsfriheten.
Strl. § 97a retter seg mot utenlandsk påvirkning av den norske offentlige
debatt via norske stråmenn. Den rammer isolert sett ikke ytringer som sådan,
men kan ramme økonomiske forutsetninger for effektiv deltakelse i den
offentlig debatt.
I forarbeidene (Ot. prp nr. 79 1950) sies det at det er et brudd på demokratiets
spilleregler om den som overfor den norske allmennhet framtrer som
representant for norske interesser «hemmelig» tar i mot støtte fra en fremmed
stat. Støtte fra søsterpartier i demokratiske land er ikke straffbart, men derimot
støtte fra partier i ettpartistater, fordi stat og parti da er to sider av samme
sak. Det er vel ingen dristig påstand at bestemmelsen i særlig grad tok sikte
på å ramme støtte til kommunistene fra Sovjetunionen m. v.
Sett hen til den norske stats aktive økonomiske bidrag bl. a. til motstanderne
av apartheidregimet i Sør-Afrika, synes det noe inkonsekvent at støtte
den andre veien – til norske partier – skal være straffbart. 382 Åpen støtte til
politisk virksomhet bør derfor ikke være straffbart, mens skjult støtte klart vil
være et problem. Ved lov 1998/30 (om offentliggjøring av partiers inntekter)
har man sikret en viss oversikt over partienes inntektskilder. Strl. § 97 a bør
derfor revideres dithen at det ikke er kilden til støtten som er det avgjørende
kriteriet, men at støtten er skjult.
Strl. § 97b rammer såkalt «desinformasjon» ved å gjøre det straffbart mot
bedre vitende eller grovt uaktsomt å utbre offentlig eller meddele til
fremmede makter falske rykter eller uriktige opplysninger som, om de vinner
tiltro, er egnet til å sette rikets indre eller ytre sikkerhet eller forholdet til
fremmede makter i fare.
Den indre sikkerhet er hos Bratholm/Matningsdal forklart som den nasjonale
ro og stabilitet, mens den ytre sies å omfatte forhold som omfattes av
strl. § 90. § 90 omfatter ikke falske opplysninger, derfor får § 97b selvstendig
betydning når opplysningene, om de hadde vært sanne, ville falt inn under §
90. Forholdet til fremmed makter kan settes i fare f. eks. ved gale opplysninger
om politiske og handelsmessige forbindelser. Bestemmelsen har etter det vi
kjenner til aldri vært brukt, noe som i seg selv tilsier at den bør vurderes
opphevet. I tillegg er desinformasjon – her beskrevet som «falske rykter og
uriktige opplysninger» – et problematisk begrep som åpner for mange definisjoner.
6.3.2.3.2 Indre sikkerhet
Også bestemmelsene i strl. kap. 9 om forbrytelser mot Norges statsforfatning
og statsoverhode kan overtres ved ytringer alene.
Strl. § 98 er den sentrale bestemmelsen mot «høyforræderi». Den retter
seg om den som «søker å bevirke eller å medvirke til at rikets statsforfatning
forandres ved ulovlige midler». «Ulovlige midler» vil si ethvert middel som er
381.Fra W. Michael Reismann og Ralph Wilde: The Sea Changes From Caution to Openness,
side 37, i Everyone Has The Right, World Press Freedom Committe, 1998.
382.Det kan innvendes at støtten til ANC kun ble gitt mens dette var en motstandsbevegelse
og at den opphørte etter at ANC ble et parti på linje med andre.