«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 212 films of people copulating for the camera, or of women being whipped and enjoying it? What would we lose, except a repellent industry?» Vi skal her se nærmere på fem sentrale argumenter mot pornografi og vurdere deres styrke opp mot ytringsfriheten. Vi minner om at ytringsfrihet ikke bare består i en frihet til å ytre hva man vil, men også en frihet til å motta de ytringer man ønsker. De fem argumentene er: 1. Pornografi er/kan være skadelig for den enkelte seer. 2. Pornografi er/kan være skadelig for samfunnet i form av moralsk forfall. 3. Pornografi er skadelig for deltakerne. 4. Pornografi hindrer kvinner i å ytre seg. 5. Pornografi er – på samme måte som rasistiske ytringer – en kollektiv ærekrenkelse av en undertrykt gruppe, og som sådan hindrer det likestilling og likeverd. Argument nr. 1 (pornografi er/kan være skadelig for den enkelte seer) bygger på usikkert faktisk grunnlag, jf. NOU 1997: 23 Seksuallovbrudd, side 77 flg. Det er antatt at skadepotensialet er ulikt for ulike former for pornografi, at pornografi virker ulikt på barn og voksne og vil ha ulik effekt på den enkelte avhengig av livssituasjon, psykiske faktorer m. v. Dette er klart et argument som må tas alvorlig, og det er det sentrale argumentet for aldersgrenser og andre tiltak for å hindre at mindreårige eksponeres for pornografi. Så langt det rekker er det etter vår oppfatning også et gyldig argument overfor voksne brukere. Argument nr. 2 handler om det moralsk akseptable og ønskelige i samfunnet generelt. To tidligere offentlige utredninger (Seksuallovbruddutvalget i NOU 1997: 23 og Straffelovrådet i NOU 1985: 19 Pornografi og straff) kom til at det er vanskelig å opprettholde den alminnelige seksualmoral ved hjelp av straff. Det heter at både begrunnelsen for straff og effekten av straff er tvilsom. Å avvise et forbud begrunnet i moral er imidlertid ikke det samme som å stille seg likegyldig til et moralsk forfall. Poenget er bare at moral må opprettholdes ved hjelp av sosiale sanksjoner og andre virkemidler i det sivile samfunn. Kommisjonen ønsker ikke et samfunn der det f. eks. er akseptabelt å lese pornografi på buss og bane hjem fra jobben. Men det er heller ingen grunn til å tro at det blir resultatet av en rettsligliberalisering, jf. at lesestoffet på kollektive transportmidler i Danmark og Sverige – med en mer liberal lovgivning – neppe avviker særlig fra norske forhold. Argument nr. 3 (skade på deltakerne) kan heller ikke avvises. Overfor voksne personer kan dette imidlertid være paternalistisk, mens det åpenbart har gyldighet overfor barn og er det sentrale argumentet for totalforbudet mot barnepornografi. Enkelte land har aldersgrenser på 18 år for deltakelse i nakenfotografering og pornografi. Norge har ingen spesielle grense her utover den generelle seksuelle lavalder på 16 år. Også i Norge bør det være 18-årsgrense for å delta foran kamera ved framstilling av pornografi. Argument nr. 4 har generell interesse også utover de pornografiske ytringer. Det har to varianter: For det første går det ut på at når sterke grupper dominerer det offentlige rom med sine ytringer, blir det mindre plass til andre. Andre slipper ikke til og blir gjennom dette tvunget til taushet. Argumentet peker åpenbart på et reelt forhold og et reelt problem – den faktiske ytringsmuligheten påvirkes av mengden og kvaliteten på de andre ytringene som også framføres på torget.
NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 213 Den andre varianten sier ikke bare at kvinner ikke når fram med sine ytringer fordi pornografien er dominant og tar opp plassen. Den sier i tillegg at pornografiens kvinnebilde forandrer publikums oppfatning av den kvinnelige taler, hennes karakter, ønsker, behov og standpunkter, og kan kanskje også forandre hennes egen oppfatning av hvem hun er og hva hun vil. 413 Når kvinner sier nei, lærer man av pornografien at hun egentlig sier ja. Pornografien gjør det derfor umulig for kvinner å delta effektivt i den prosessen ytringsfriheten skal beskytte – nemlig ideenes kamp om opinionens gunst. 414 Problemet med dette argumentet – i begge varianter – er at det ikke ser ytringsfriheten kun som en negativ frihet, 415 dvs. en frihet fra statlig innblanding. Det ser ytringsfriheten som en positiv frihet i betydningen krav på ytringsmulighet. Kommisjonen er enig i at det er all grunn til å hjelpe fram synspunkter og ytringer fra grupper som har problemer med å bli hørt, men det er ikke holdbart innenfor et system med negativ ytringsfrihet å nekte noen å ytre seg med den begrunnelsen at andre skal slippe fram. For å holde oss til torg-metaforen: Staten må gjerne bygge større kasser til å stå på eller kjøpe megafon til de med spede stemmer, men staten kan ikke nekte andre å holde sine taler. 416 Det femte argumentet setter frihet opp mot likhet, og innebærer dermed kjent stoff, bl. a. fra konflikten mellom hatefulle ytringer og vern mot diskriminering. EMK art. 17 kjenner også denne motsetningen ved at den sier at ingen av bestemmelsene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen kan tolkes slik at den gir stater, grupper eller personer rett til å utøve aktiviteter som tar sikte på å tilintetgjøre de rettigheter og friheter konvensjonen beskytter. 417 Når pornografer (og rasister) nektes ytringsfrihet på dette grunnlaget, er det fordi deres ytringer – deres bidrag til på den offentlige scene – oppfattes som en forurensing. De motarbeider og lager vansker for gode krefter som vil løfte alle deler av folket til en bedre, mer likestilt framtid. Slike mennesker kan vi få fjernet fra våre hjem, vi kan fjerne dem fra arbeidsplasser (seksuell trakassering, rasistisk mobbing), de kan kanskje utvise fra skoler etc. Men tar man likheten på alvor – den likheten som ligger i lik rett til å ytre seg – kan man ikke fjerne dem totalt fra samfunnet. Man kan motarbeide dem, men ikke vedta lover som forbyr deres ytringer – så sant det er rene ytringer og ikke oppfordring til iverksettelse av straffbare handlinger. Det ville i såfall være i strid med de mest grunnleggende likhetsbestemmelser av alle – nemlig lik rett til å delta i den politiske prosess og lik rett til gjennom sin eksistens å sette avtrykk på det moralske miljø. I ytringsfriheten som negativ frihet ligger det ingen rett til å bli hørt eller å få innflytelse, bare en rett til å forsøkeå oppnå et publikum. I et samfunn 413.Dette er uttrykt meget direkte av Catharine MacKinnon, en av de ledende amerikanske juristene mot pornografi: «Who listens to a woman with a penis in her mouth?» 414.Her tatt fra Ronald Dworkin: Freedom?s Law, 1996, side 221 415.Jf. Isaiah Berlin: Two Concepts of Liberty: an Inaugural Lecture delivered before the University of Oxford on 31 October 1958, Claredon Press, Oxford 1958. 416.Ronald Dworkin: Freedom?s Law, 1996, side 222: «It would indeed be contradictory for a constitution to prohibit official censorship while also protecting the right of private citizens physically to prevent other citizens from publishing or broadcasting specified ideas. That would allow private citizens to violate the negative liberty of other citizens by preventing them from saying what they wish.» 417.Se Kyrre Eggen, Særkilt vedlegg, side 252.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 211: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?