«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 1 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 11
Avslutningsvis i "Ytringsfrihetens grenser" i kap. 6 drøftes visse sider av
konfliktene mellom ytringsfrihet på den ene siden og taushetsplikt og domstolenes
upartiskhet på den andre.
I "Forhåndskontroll" i KAPITTEL 7 drøftes sensur og annen forhåndskontroll.
Det påpekes at alle former for forhåndskontroll er i strid med det liberal
prinsipp om frihet under ansvar, og at også historiske erfaringer tilsier skepsis
mot kontroll i forkant av offentliggjøring av ytringer. Det redegjøres for gjeldende
forbud mot forhåndssensur av trykt skrift i Grl. § 100, 1. punktum, og
eksisterende regler for sensur av film og video. Videre drøftes reglene for
kringkastingskonsesjon, midlertidig forføyning, beslag og inndragning og
forhåndskontroll med demonstrasjoner.
Kommisjonens forslag om et medienøytralt forbud mot sensur og andre
forebyggende forholdsregler, jf. 4. ledd, drøftes og begrunnes. Det vises til at
etterfølgende ansvar trolig vil gi tilstrekkelig kontroll i de aller fleste tilfeller.
Det åpnes for fortsatt forhåndskontroll av levende bilder beregnet på et publikum
under 18 år (aldersgrenser).
I "Ansvarsplassering og reaksjonssystem" i KAPITTEL 8 drøftes
spørsmålene om ansvarsplassering og reaksjonssystem. Det påvises at
reglene om hvem som kan gjøres ansvarlig for en ulovlig ytring kan ha stor
betydning for den reelle ytringsmulighet. Om de mange medhjelpere som må
til for å spre en ytring offentlig (teknisk personale, internettverter osv) pålegges
ansvar sammen med den originære (opprinnelige) ytrer, vil dette kunne
innskrenke den originære ytrers mulighet til å offentliggjøre kontroversielle
synspunkter. Det argumenteres derfor for mest mulig eksklusivt eneansvar,
samtidig som reglene bør utformes slik at det alltid finnes en ansvarlig som
den krenkede kan forholde seg til. Kommisjonen anbefaler at et lovgivningsarbeid
igangsettes bl. a. med sikte på revisjon av ansvarsreglene, utvidelse av
kildevernreglene og nærmere lovfesting av referatprivilegiet.
Kommisjonen gjennomgår flere av forslagene i NOU 1995: 10 Reformer
innen injurielovgivningen, og slutter seg bl. a. til forslaget om å oppheve
adgangen til å reise privat straffesak på ærekrenkelsesområdet. Også andre
reaksjonsformer, som mortifikasjon, erstatning, oppreisning og beklagelse
blir drøftet, med visse antydninger om reformbehov.
I "Internasjonale sammenlikninger" i KAPITTEL 9 presenteres en oversikt
over ytringsfrihetsregulering i ni andre stater, dvs. Sverige, Danmark, Finland,
Island, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, USA og Sør-Afrika. Utgangspunktet
for presentasjonen er de enkelte staters grunnlovsvern av den klassiske
ytringsfriheten. For å gi et mer dekkende bilde av vernet i praksis – noe
som sjelden kan leses ut av en generelt formulert grunnlovsbestemmelse –
behandles flere begrensninger i ytringsfriheten som følger av formell lov og
rettspraksis. For de fleste staters vedkommende omtales dessuten regler om
forhåndskontroll, kringkastingsvirksomhet, informasjonskrav, eierbegrensningsregler
og ansvarsregler.
I "Grunnlovsforslag" i KAPITTEL 10 presenteres selve grunnlovsforslaget,
samt kommisjonens nærmere merknader til – og tolkning av – eget forslag.
Spesialkommentarene til hvert enkelt ledd og punktum må leses i sammenheng
med den øvrige utredning, og det gis i teksten kryssreferanser.
Kapitlet avsluttes med en kortfattet oversikt over ønskelige lovreformer
slik kommisjonen har identifisert dette under sitt arbeid. Dette gjelder både
reformer som synes nødvendig for å sikre at formell lov er i overensstemmelse
med grunnloven og andre reformer som kan gi en friere og mer åpen debatt i
norsk offentlighet.