«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 165
heng er den aktuelle anførsel «fair comment on a matter of public interest».
Fire vilkår må være oppfylt for at læren om «fair comment» skal gi frifinnelse:
1. Ytreren må vise at saken har offentlig interesse.
2. Ytreren må vise at kommentaren («the comments») bygger på sanne
fakta. Han trenger imidlertid ikke bevise sannheten i alle premisser «provided
the comment is shown to be fair by reference to some true facts». 300
Det er heller ikke nødvendig å vise eksplisitt til de underliggende premisser
i selve den ærekrenkende artikkelen.
3. Ytringen må være en meningsytring og ikke en fakta-påstand.
4. Det finnes ingen enkelt måte for slik klassifisering, ikke minst skyldes det
at mange ytringer er en mikstur av begge deler. 301
5. Kommentaren (dvs meningen eller vurderingen) må være «fair».
6. Begrepet «fair» er egentlig lite dekkende fordi kommentarene kan være
både overdrevne, fordomsfulle og misforståtte så sant de gir uttrykk for
hva ytreren faktisk mener («honestly expressed») er den riktig oppfattelse.
302 Forskjellige formuleringer er prøvd, bl. a. har juryen fått
spørsmål om hvorvidt «any fair-minded man honestly could express that
opinion on the proved facts?» 303
Det er lett å se av dette at engelsk rett gir større spillerom for negative,
ærekrenkende vurderinger enn norsk rett. Tysk rett er noe vanskeligere å få
tak på. Skillet mellom fakta og vurdering finnes imidlertid, noe som framkommer
bl. a. av at en av injuriebestemmelsene i den tyske straffeloven – Strafgesetzbuch
§ 186 om ondsinnet bakvaskelse («Üble Nachrede») – bare rammer
kjensgjerninger/fakta («Tatsachen») mens vurderinger/verdidommer
(«Werturteile») faller utenfor. Begrunnelsen for skillet er bl. a. at rene verdidommer
ansees som en del av meningsfriheten.
I en sak fra Forfatningsdomstolen i Karlsruhe ble tiltalte frifunnet for å ha
omtalt partiet CSU (Den kristeligsosiale union i Bayern) som ny-nazistisk. 304
Dette var både beskyttet som en politisk ytring og som del av meningsfriheten.
Det er kommisjonens holdning at norsk injurierett bør utvikles i retning
av den lære som gjelder ved EMD og i Storbritannia. Dette kan best gjøres ved
300.Eric Barendt m fl: Libel and the Media. The Chilling Effect, Oxford 1997, side 11. Se
også Defamation Act 1952, section 6.
301.Et utgangspunkt vil være den alminnelige lesers forståelse av ordene. Utsagnet «NN er
en skam for journaliststanden» synes ved første øyekast å være en kommentar/vurdering,
men vil bli vurdert som en fakta-påstand. Derimot vil siste del av utsagnet «NN oppga
sin kilde til politiet, og er derfor en skam for journaliststanden» være en kommentar. Konteksten
er viktig, derfor har det f. eks. betydning om en artikkel er merket «kommentar»
eller omhandler kritikk av kunstneriske prestasjoner. Utsagnet «hun har for stor rumpe»
i en teateranmeldelse ble vurdert som fair comment. Det finnes avgjørelser som tyder på
at påstander om uærlighet, korrupt adferd eller utenforliggende motiver skal vurderes
som fakta-påstander.
302.David Price: Defamation. Law, procedure & practice, London 1997, side 63.
303.Merivale v Carsen 1887. I Silkin v Beaverbrook Newspapers Ltd (1958) ga dommeren
juryen denne rettsbelæringen: «.. so in considering this case … do not apply the test of
whether you agree with it. If juries did that, freedom of speech, the right of the crank to
say what he likes, would go. Would a fair minded man holding strong views, obstinate
views, prejudiced views have been capable of making this comment? If the answer to that
is yes then your verdict in this case should be a verdict for the defendant. Such a verdict
does not mean that you agree with the comments. All it means is that you think that a
man might honestly hold those views on those facts.»
304.61 BVerfGE 1, 13 (1982)