«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 8 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 266 gere og opptre aktivt på vegne av den krenkede. Imidlertid er ærekrenkelsesområdet et felt der den krenkede selv, kanskje mer enn på andre områder, er den som best føler behovet for reaksjon og ser seg istand til å reagere. Det har vært innvendt mot det nåværende system at den krenkede avstår i noen grad fra å benytte sine rettigheter på grunn av de omkostninger og den belastning en rettssak vil føre med seg. Videre er det påpekt at utfallet av en rettssak vil være usikkert, og at man også av denne grunn betenker seg. Denne form for vegring mot å fremme sine krav og å gå til rettssak er ikke noe spesielt for ytringsfrihetsområdet. Nesten alltid vil det være en belastning, både økonomisk, tidsmessig og følelsesmessig, å gå til sak, og utfallet er ofte usikkert. Disse forhold kan ikke bøtes på ved at f. eks. det offentlige i større grad enn nå pålegges å opptre på den krenkedes vegne. I såfall måtte lignende overveielser gjøres gjeldende på andre rettsområder, f. eks. vedrørende personskadeerstatning. Valg av reaksjonsform har stor betydning, og spørsmålet må derfor behandles nøye. De endringer i reaksjonssystemet som kommisjonen har behandlet foran i under kapittel 6.4.3, antas ikke å svekke ytringsfriheten. For den krenkede innebærer de mulige endringer en fokusering på de reaksjonsformer som har vært ansett som de praktisk viktigste.
NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 267 9.1 Innledning Kapittel 9 Internasjonale sammenlikninger I dette kapitlet gis det en oversikt over hvordan grunnlovsvernet av ytringsfrihet er regulert i en del andre vesteuropeiske stater, samt USA og Sør-Afrika. Sør-Afrika er tatt med fordi landet har en helt ny konstitusjon og fordi det i den forbindelse ble foretatt en meget grundig debatt, også av bestemmelsene som berører ytringsfriheten. På bakgrunn av landets spesielle historie med apartheid er det særlig interessant å se hvordan landet i dag forholder seg til såkalte «hatefulle ytringer». Hensikten med kapitlet har primært vært å se på de enkelte staters grunnlovsbestemmelser. I og med at ordlyden i bestemmelsene som sådan ofte gir lite informasjon om det faktiske vernet, har vi funnet det nødvendig å se på en del standard konfliktområder, og dermed beveget oss over på lovsnivå. Gjennomgangen er ingen uttømmende gjennomgang av de ulike staters regulering av ytringsfriheten, men ut fra tilgjengelig litteratur har vi prøvd å skape et bilde av statenes rettslige tilnærming til ytringsfriheten. 9.2 Sverige 9.2.1 Generelt om grunnlovsvernet Sverige har en mer omfangsrik og detaljert regulering av det grunnlovsmessige vernet av ytringsfrihet enn det vi kjenner fra Norge og andre land. Vern av ytringsfrihet er regulert i tre ulike regelsett, og hvilket regelsett som gjelder i det aktuelle tilfelle bestemmes av hvilket medium ytringen er framsatt gjennom. Bestemmelsene finnes i regeringsformen(RF) fra 1974, som er den sentrale «grunnlov», tryckfrihetsförordningen (TF) fra 1949 513 og yttrandefrihetsgrundlagen(YGL) fra 1991. Disse tre regelsettene, i tillegg til den såkalte successionsordningen, utgjør til sammen Sveriges konstitusjon. 514 RF er en standard grunnlov som regulerer forholdet mellom statsmakter m.m., samt at borgernes grunnleggende friheter og rettigheter, deriblant den klassiske ytringsfriheten og informasjonsfriheten, er samlet i et eget kapittel, jf. "Hvorfor ytringsfrihet" i kap. 2. RF kan derfor sammenliknes med den norske 513.Den første tryckfrihetsförordning ble gitt allerede i 1766. Denne ble imidlertid av kort varighet, da det allerede i 1774 ble utferdiget en ny grunnlov som medførte innskrenkninger i trykkefriheten. Etter at eneveldet ble avskaffet i 1809 ble det gitt en ny tryckfrihetsförordning som hovedsakelig bygget på prinsippene fra 1766. Tre år etter kom imidlertid en ny förordning som innebar en innstramning i og med at regjeringen fikk rett til å inndra et periodisk skrift , den såkalte «indragningsmakten» (denne retten bestod fram til 1845). TF 1812 var gjeldende fram til 1949 med en rekke endringer og tillegg. På 70-tallet ble det gjennomført noen viktige endringer i TF, først og fremst i forhold til offentlighet i forvaltningen. 514.Successiosordningen av 1810 regulerer tronfølgerekken i Sverige
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 265: NOU 1999: 27 Kapittel 8 «Ytringsfr
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?