«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 319
jonen kan gå til domstolene for å få en rettslig kjennelse på at informasjonen
er offentlig.
For såkalte «whistle blowers» har US Supreme Court uttalt at First
Amendment beskytter deres ytringer hvis de er av offentlig interesse og hvor
hensynet til ytringsfriheten veier mer enn det offentliges interesse i å fremme
et effektivt arbeidsliv.
9.9.6 Infrastrukturkrav: Eierkonsentrasjon
Pressen er underlagt generelle eierskapsreguleringer («antitrust»-lover), men
First Amendment har blitt tolket slik at den beskytter pressen for enhver spesialregulering
rettet direkte mot dens virksomhet. Bestemmelsen beskytter
pressen mot inngrep fra det offentlige, inkludert spesielle begrensninger på
eierskap, men den tolkes ikke slik at den gir positive rettigheter, slik som allmennhetens
rett til en mangfoldig presse. Det vi kaller infrastrukturkravet kan
dermed ikke her sies å stå sentralt i amerikansk rett.
I motsetning til den trykte presse har imidlertid elektroniske media vært
gjenstand for spesielle reguleringer, slik som regulering av eierskap.
Bakgrunnen for dette skillet mellom mediene er det offentliges eierskap og
det begrensede antall frekvenser. Det er regler for hvor mange TV- og
radiostasjoner en person eller et selskap kan eie. Den trykte presse er
indirekte berørt av eierskapsreguleringene i og med at disse inkluderer et forbud
mot krysseierskap, for en enkelt eier av TV-stasjoner og aviser i den
samme byen eller på det samme markedet. Den føderale kommunikasjonsloven
fra 1934 slår fast at utenlandske myndigheter, personer eller selskap
ikke kan ka konsesjon for kringkasting. Målet har vært å ivareta den nasjonale
sikkerheten i tilfelle av krig.
9.9.7 Noen andre spørsmål
I motsetning til det som er vanlig i en rekke europeiske stater eksisterer det i
USA ingen spesiell tilsvarsrett. US Supreme Court har snarere ansett en regel
som påbyr en avis å trykke et tilsvar fra en politisk kandidat som har blitt kritisert
for stridende mot First Amendment, fordi dette ville være et inngrep i
redaktørens rett til selv å redigere sin avis. Loven det var snakk om i det aktuelle
tilfellet krevde imidlertid ikke at materialet som tilsvaret var rettet mot var
injurierende. Dommen holdt åpent hvorvidt en regel som gir fornærmede
mulighet til å imøtegå injurier ved å kreve at aviser korrigerer den usanne
opplysningen, ville være i strid med konstitusjonen.
Flere amerikanske eksperter på injurierett har foreslått korrigering og tilbakekall
av usanne ytringer som et substitutt for sivile søksmål ved injurierende
ytringer. En slik alternativ fremgangsmåte vil kunne være til fordel for
både den fornærmede og fornærmende part. Undersøkelser tyder på at
mange som saksøker på grunn av injurier ført og fremst er interessert i å få
korrigert den falske påstanden, og ikke i økonomisk erstatning. Erstatningene
i USA har generelt nådd et meget høyt nivå. En grunn til dette er at det også
utbetales penger for såkalte «punitive damages» (straffeerstatning). Dette er
erstatning som går utover kompensasjonen for det økonomiske tapet som
følger av krenkelsen av æren eller omdømmet
Hvis en publikasjon i dag korrigerer en usann ytring eller åpner for et tilsvar,
vil dette kunne føre til et utenrettslig forlik og det kan redusere erstatningsbeløpet.