«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 217
Kommisjonen finner det vanskelig å drøfte i detalj hvilken regulering som kan
være nødvendig og mulig med hensyn til tegneserier og enkeltbilder. Vi har
imidlertid sympati for at den eksisterende begrensingen knyttes opp til underholdningsøyemed.
De rettslige grensene for ytringer i form av grove voldsskildringer må
være i overensstemmelse med de alminnelige vilkårene for inngrep i ytringsfriheten,
slik disse er formulert i vårt forslag til ny Grl. § 100, 2. ledd. Med henvisningen
til underholdningsøyemed i strl. § 382 og henvisningene til begrunnelsene
for ytringsfrihet i Grl. § 100 skulle forholdene ligge til rette for en fortsettelse
av dagens praksis. Dagens forbud – i alle fall slik det per i dag praktiseres
av Statens filmtilsyn – rammer i realiteten ganske lite. Vi står derfor ikke
overfor et stort ytringsfrihetsproblem.
Vurdert i forhold til informasjonsfriheten, er det grunn til å minne om at
det skal foreligge meget gode grunner for å nekte voksne over 18 år («det
myndige menneske», jf. "Autonomiprinsippet («Individets frie Meningsdannelse»)"
i kap. 2.2.2) tilgang til ytringer. Slike prinsipielle betraktninger gjør
seg i langt mindre grad gjeldende overfor et umyndig publikum – den konsumentgruppen
som også antas å være mest utsatt for skadelig påvirkning. Vårt
grunnlovsforslag tillater i 4. ledd aldersgrenser for konsum av voldsskildringer,
herunder regler om kjøp og leie av videofilmer og dataspill, og regler
om forbud mot å overlevere materiale med grove voldsskildringer til personer
under 18 år, tilsvarende strl. § 211, 1. ledd bokstav c om overlevering av pornografisk
materiale.
6.3.5 Taushetsplikt
Det foreligger et klart behov for å pålegge mennesker i visse posisjoner en
plikt til taushet. Dette kan gjelde personer i visse yrker, som leger, advokater,
eller personer som arbeider innenfor offentlige eller private organisasjoner
med materiale som kan være følsomt med hensyn til privatlivets fred, forretningshemmeligheter,
rikets sikkerhet m. v. Grunnlaget for taushetsplikten
kan variere, det vanligste vil være lov, instruks og arbeidsavtale.
De som utfører tjeneste eller arbeid for forvaltningen er underlagt en
generell taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Tausheten omfatter «noens
personlige forhold» og visse opplysninger av konkurransemessig betydning.
Strl. § 121 rammer brudd på all slags taushetsplikt som følge av noens
«tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ».
En taushetsplikt innebærer et inngrep i ytringsfriheten. Poenget med plikten
er å hindre at visse opplysninger går videre, noe man kan å oppnå ved å
gjøre visse ytringer ulovlige. Konflikt mellom taushetsplikt og klassisk
ytringsfrihet oppstår når noen gjerne vil meddele seg, men blir hindret av sin
taushetsplikt.
Etter vårt forslag til ny Grl. § 100 vil vilkårene for gyldige inngrep i den
enkeltes ytringsfrihet i form av taushetsplikt variere avhengige av hvilke
følger som kan bli resultatet av eventuelle brudd på taushetsplikten. Der
brudd på taushetsplikt kan gi rettslig ansvar, jf. bl. a. strl. § 121, vil taushetsplikten
bare være i gyldig når vilkårene i forslagets 2. ledd er oppfylt. Annen
taushetsplikt må oppfylle vilkårene i 3. ledd, jf. "Nærmere om 3. ledd" i kap.
10.3.4 og kap. "Forholdet mellom 2. og 3. ledd" i 10.3.5. I tillegg kommer at
forslagets 5. ledd om informasjonskrav får direkte betydning for adgangen til
å pålegge offentlig ansatte taushetsplikt, enten dette skjer ved lov, med hjem-